Elmer 2 inneholder omfattende retningslinjer for offentlige skjemaer på nett. Retningslinjene er nå obligatoriske for skjemaer rettet mot næringslivet, og FAD spør i et høringsbrev om de også bør gjøres obligatoriske for “innbyggerskjema” – det vil si alle skjema på nett som er rettet mot privatpersoner.

BEKKs faggruppe for funksjonalitet og brukeropplevelse mener at Elmer 2-standarden ikke bør bli obligatorisk og derfor tar vi vårt demokratiske ansvar og sender inn et høringsvar til FAD. Vi oppfordrer alle i vårt fagmiljø å gjøre det samme! (NB! Høringsfrist 6. aug)

Her er vårt svar, ditt svar kan gjerne være kortere – det viktigste er at vi viser engasjement:

“I høringen “Forslag om endring av forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning” 05. 05. 2010 spør FAD om ELMER 2-retningslinjene bør gjøres obligatoriske for innbyggerskjemaer. Retningslinjene er i dag obligatoriske for utforming av skjemaer rettet mot næringslivet. [i]

Vår anbefaling til FAD er å ikke pålegge offentlige virksomheter å utforme alle innbyggerskjemaer etter ELMER 2 i nåværende form.

Ifølge en pressemelding fra Nærings- og handelsdepartementet 4. juni 2010 har 50 millioner enkeltskjemaer for næringsliv og innbyggere passert via nettportalen Altinn etter at løsningen for elektroniske skjemaer og tjenester fra det offentlige ble gjort tilgjengelig for 6 år siden. Om ELMER 2 skal utvides til å gjelde innbyggerskjemaer, vil svært mange brukere bli påvirket – spørsmålet er om retningslinjene er modne for dette.

Det vanligste argumentet for at  ELMER 2 skal være en obligatorisk standard for alle offentlige skjemaer på nett, er at det vil gi ensartethet og bidra til felles “look and feel” på tvers av etatene.

Utforming av skjemaer på nett er imidlertid et stort og komplekst fagfelt der det skjer rask utvikling. Prosjekter med elektroniske skjemaer påvirkes av teknologisk utvikling, endring av bruksmønster og ikke minst stor variasjon i sluttbrukere og brukssituasjoner.

Vi ser at utfordringene knyttet til obligatorisk bruk av ELMER 2 kan beskrives i tre hovedpunkter:

Behovet for å utforme skjemaer til spesifikke brukergrupper og brukssituasjoner er stort

• Med obligatorisk bruk av ELMER 2 vil felles utseende og oppførsel bli viktigere enn hensyn til brukersituasjonen, spesielle brukergrupper og etterlengtede framskritt.
• Folk behersker i dag en betydelig bredde av nettløsninger, og det er ingen automatikk i at ensartethet i offentlige skjemaer vil føre til god funksjonalitet og brukeropplevelse.
• Det er krevende å definere hva et skjema er, og hvilken tjeneste som skal erstatte et papirskjema er ikke uten videre gitt.
• ELMER 2 skiller ikke mellom retningslinjer for korte og lange skjemaer – dette kan føre til at det enkle meldekortet hos NAV vil bli vesentlig mer komplekst enn i dag.

En obligatorisk standard legger store begrensninger på bruk av nye teknologiske og interaksjonsmessige forbedringer for brukeren

• ELMERs krav til layout legger beslag på uforholdsmessig mye plass i skjermbildet som i flere tilfeller heller burde vært brukt til tilrettelagt funksjonalitet for å hjelpe brukeren.
• ELMER 2 tar få eller ingen hensyn til muligheter for avanserte felter. Eksempelvis kan en enkel, klikkbar kalenderoversikt for å markere ulike hendelser i ulike tidsrom erstatte en komplisert samling av skrivefelt.
• Teknologisk utvikling skjer raskt på nett, både innenfor maskin- og programvare. En spesifikk, obligatorisk standard som ikke alltid er oppdatert vil kunne legge store begrensninger på utnyttelse av for eksempel HTML5 og mobile plattformer.

Retningslinjene har et varierende detaljeringsnivå, og strider tidvis mot beste praksis

• Utover de generelle retningslinjene gir ELMER 2 også direkte spesifikasjoner på visuell og funksjonell utforming. Det er mange “skal” og bindende designkrav som ikke gir rom for en løsning tilpasset brukssituasjonen. Noen eksempler er:
• ELMER 2 spesifiserer et datoformat som er lite lesbart og tilgjengelig, og utelukker en kalendervisning som er kjent og enkel for brukeren.
• Veiledningstekst og inputfelt er i ELMER 2 knyttet sammen kun med gruppering – dette gir utfordringer ift annen lovgivning om tilgjengelighet. Vi frykter derfor for at man kan bli tvunget til å velge mellom å følge lovverket om universell utforming eller ELMER 2-standarden.
• Standarden unnlater å veilede i språkbruken i skjemaer. I 2008 samarbeidet Statistisk sentralbyrå (SSB) og Språkrådet om å undersøke hva som skal til for å gjøre skjemaer mer brukervennlige. [i] Resultatet av samarbeidet viste et enormt potensiale i god språkbruk, noe som ikke har blitt vektlagt i ELMER 2 utover at “tekstene skal være mest mulig forståelige”.

BEKK anbefaler derfor at:

• ELMER 2 videreutvikles til å bli en moden og fullverdig veiledning til oppbygning av offentlige skjemer, og at FAD inntil videre anbefaler offentlig virksomhet å bruke ELMER 2 kun som en støtte.
• Standarden må få en klarere definisjon av bruksområde, og et tydelig skille mellom de tre nivåene:

1. Overordnet filosofi,
2. Retningslinjer og
3. Spesifikasjoner – som også underbygges av oppdaterte best-practice-eksempler.

Ved større prosjekter vil fagpersoner dermed kunne vurdere om en ny løsning er situasjonstilpasset og i tråd med filosofien, selv om den ikke er i tråd med alle spesifikasjoner i ELMER 2. I disse vurderingene inngår brukertester og andre velprøvde metoder. Mindre prosjekter uten tilgang på fagkompetanse i interaksjonsdesign vil kunne støtte seg på retningslinjer og spesifikasjoner i ELMER 2.

Vi mener at å beholde ELMER 2 som retningslinjer fremfor som standard inntil videre i større grad vil oppfordre til engasjement og diskusjon rundt tilpasninger, nye løsninger og utvikling av beste praksis – til felles beste for brukere av offentlige skjemaer. Om ELMER 2 modnes på riktig måte, vil vi få et best mulig grunnlag for framtidig utnyttelse av både standarder og nyutvikling i skjemadesign.

[ii] Lenke til Språkrådet og SSBs samarbeid

Hovedbudskapet er hvor viktig det er å skille mellom bruk og tilgjengeliggjøring av fri programvare i offentlig regi. Ved bruk av fri programvare må grundige analyser gjennomføres, men all programvare som utvikles i offentlig regi burde egentlig legges fritt tilgjengelig for alle. Dette vil kunne føre til bedre kvalitet og mer konkurranse i statlige prosjekter.

Les hele artikkelen her:
http://tihlde.org/~eivindw/arbeiddatagreier/hvorfor-fri-programvare-er-en-god-ide-i-offentlig-sektor/