Tilbakemeldingen på Twitter har vært overveldende positiv. Selv sitter jeg inne med et litt annet inntrykk av konferansen, men mer om dette til slutt i oppsummeringen.

Må vi ha et mål med samhandlingen?

Enkelte av foredragsholderne var tydelige på at man må ha et mål med samhandlingen. Veldig forenklet innebærer dette å gå strukturert til verks med behovsanalyser som kartlegger målgrupper, bruksscenarioer eller use cases, identifisere KPI’er og ta i bruk analytics for å følge med på om løsningen blir brukt slik vi håper på. Sjekk ut presentasjonen til Rawn Shah for mer informasjon om dette. Andre foredragsholdere, eller “praktikere” som de ble kalt under konferansen, hevdet at dette ikke var like nødvendig. Vi trenger ikke lengre snakke om hvorfor vi gjør dette, men hopp i det og lær underveis.

Hvilken av disse to fremgangsmåtene virksomhetene heller mot, kan ha noe å gjøre med hvor mye erfaring og modenhet de har med sosial programvare og Enterprise 2.0 fra før av. Dersom en er ny innenfor dette, er det kanskje greit å bare hoppe i det for å få i gang samtalene og la ansatte bli vant til å dele og kommunisere med hverandre via et slikt verktøy, mens bedrifter som allerede behersker dette godt ønsker å ta samhandlingen et skritt videre.

Hvor mye governance trenger vi egentlig?

Det ble hevdet at If you don’t have governance – it’s a toy blant en av deltakerne. Hvor mye styring trenger vi egentlig? Svaret er som i mange andre sammenhenger; det kommer ann på.

Ta for eksempel det å opprette et nytt community eller arbeidsområde. Skal ansatte få opprette dette på egen hånd eller er det en moderator som skal ha dette ansvaret? Praksisen blant foredragsholderne var begge deler.

En foredragsholder kunne fortelle at de krevde at ansatte søkte om lov for å få opprettet et nytt community. I søknaden måtte de oppgi hvorfor de trengte dette (mål og KPI), og hvor lenge de hadde behov for det. Foredragsholderen argumenterte med at det var mer frustrerende for brukerne å:

• ikke finne svar på spørsmål
• finne ufullstendige eller utdaterte svar
• finne døde commnunities

I tillegg til å få oversikt og kontroll over det som er av communities, skapte det også en større forpliktelse blant de ansatte til å holde informasjonen oppdatert og riktig.

Folk har vanskeligheter med å endre vanene sine. En god del av gruppene og arbeidsområdene som opprettes på sosiale plattformer er en gjenspeiling av organisasjonsstrukturen eller andre fysiske grupper som ansatte er medlem i. Dette kan være avdelinger, prosjektgrupper, faggrupper og sosiale grupper som de ansatte er med i. Noen av gruppene er åpne for alle, mens andre grupper er skjulte for dem som ikke er medlem. Vær obs på at “sosiale siloer” også kan dannes innad i samme verktøy, og ikke bare mellom ulike sosiale plattformer som ikke snakker sammen.

Ulik grad av modenhet blant organisasjoner

Både deltakere og foredragsholdere som deltok under årets konferanse, hadde ulik grad av erfaring. Enkelte virket ganske fersk på dette området og hadde mange spørsmål som de mer erfarne syns ble for banale og enkle. Fremfor å snakke om “bør vi tillate kommentering på artikler” og “sjefen min blogger“, viste denne gruppen større interesse for:

• Integrere sosiale features inn i eksisterende forretningsprosesser og tradisjonelle intranett
• Governance
• Mobil
• Måling og forbedring

I de aller fleste bedrifter lever sosiale systemer og forretningskritiske prosesser i to vidt forskjellige verdener. Sosiale løsninger er sjeldent integrert med resten av intranettet, og sosiale siloer oppstår rundt omkring i organisasjoner av forskjellige årsaker. Jane McConnell, forfatter av en årlig intranettundersøkelsen “Digital workplace trends 2012” håper vi vil se en bedring på dette området i årene som kommer. Sjekk ut presentasjonen hennes for å se hvilke trender en kan forvente å se på arbeidsplassen i året som kommer.

Finnes det en beste praksis?

Et av trackene under konferansen het “Best-Practices”.  Lyis Suarez som var en av foredragsholderne kom med denne tweeten “#e20s Seriously, best practices need to disappear from E2.0; there aren’t best practices! What works for some won’t work for others“. Denne tweeten spredte seg som ild i tørt gress og ble mye nevnt under de resterende foredragene. Poenget hans var at det finnes gode praksiser, men ingen beste praksis. Hver enkelt organisasjon er forskjellig, har ulik kultur, utfordringer og mål som må adresseres for å få til Enterprise 2.0.

Enterprise 2.0 Summit konferansen har også noe å lære..

For å være helt ærlig, så var det flere av deltakerne som var skuffet over måten konferansen var organisert på, deriblant meg selv. De fleste sesjonene var organisert som paneldebatter hvor to eller flere personer fortalte kort hvem de var og hvordan de har tatt i bruk sosial programvare. Resten av tiden ble brukt på spørsmål fra salen eller moderatoren. Tanken var helt sikkert veldig god, og arrangørene tenkte nok at dette skulle bli en interaktiv opplevelse og skape god dialog mellom publikum og foredragsholdere.

Flere av oss deltakere satt igjen med et annet syn på konferansen og følte at det ikke kom noe “nytt” ut av paneldebattene. Med såpass kort tid til hver enkelt, opplevdes mange av presentasjonene som svært like. Dette var veldig synd for foredragsholderne som kun fikk skrapet litt i overflaten, fremfor å virkelig dele sin erfaring med publikum. Jeg tror derfor konferansen hadde vært bedre tjent med å gi hver foredragsholder lengre tid slik at de hadde fått mulighet til å gå i dybden på det de snakket om.

Dersom du er interessert i presentasjoner fra konferansen, videooppsummeringer, bilder, twitter-feeds og bloggposter finner du det meste på denne siden.

Arc of participation

Under workshop’en Insider’s Guide to Evaluating Architectures and Selecting Vendors la Tony Byrne vekt på at nettverksbygging og samhandling ikke er samme ting. Vi veksler mellom disse aktivitetene ettersom hvilken modus vi er i. Løsninger for nettverksbygging sentrerer seg mer rundt individer og samtaler, mens samhandlingsløsninger sentrerer seg mer mot team og oppgaver. Når diskusjoner og idémyldring blir mer håndfaste og etter hvert et prosjekt, har brukerne gjerne behov for mer struktur og prosess rundt arbeidet, enn hva løsninger for nettverksbygging flest kan tilby. Selv om prosjektet går over i en ny fase, betyr det ikke at brukerne ønsker å slutte å diskutere eller spinne videre på ideene etter hvert som arbeidet går fremover. Vi veksler hele tiden mellom disse aktivitetene, men leverandører av sosial programvare tenderer til å fokusere mer på den ene aktiviteten, på bekostning av den andre.

Resultatet er at brukerne må forholde seg til minst to systemer; ett til nettverksbygging og samtaler, og ett til samhandling. Siden systemene sjeldent snakker godt nok sammen, må brukerne manuelt veksle mellom hvilket system de skal bruke når, og manuelt flytte data mellom disse.

Arc of participation. Figuren er hentet fra The Real Story Group og illustrerer hvor i spekteret de ulike løsningene legger seg når det kommer til samhandling/nettverking og formell/uformell deltakelse.

Leverandører

Markedet for sosial programvare består av mange og fragmenterte leverandører. Det kan derfor være utfordrende å velge riktig produkt eller kombinasjon av produkter, fordi løsningene varierer når det kommer til funksjonalitet, modenhet, lisensmodell og support. The Real Story Group deler markedet inn i følgende kategorier: Plattformer, ECM/WCM, Suiter, Community, Wikis, Blogs, Nisje og Public.

I plattformsegmentet finner vi de store leverandørene som SharePoint og IBM Connections. Flere av disse løsningene ble kritisert for å være et lappeteppe av applikasjoner, satt sammen over tid. Dette har ført til svakheter rundt integrasjon, kompleksitet, bugs, og overlappende funksjonalitet mellom applikasjonene. Men disse løsningene har også store fordeler, og det er ikke uten grunn at så mange kunder velger plattformer som SharePoint.

Social Software Suites er mindre løsninger som Jive, Socialtext og EpiServer. Jive spesielt, har en imponerende kundeliste og blitt svært populær. Hver av disse leverandørene tilbyr forskjellig funksjonalitet, men har helt fra starten av fokusert på en spesiell ting som sitt kjerneområde. Felles for mange av løsningene er at de beveger seg mot plattformsegmentet.

Wikis og blog segmentene tilbydde til å begynne med, dedikerte og spissede løsninger for disse tingene. “We are more than just a blog” hevder leverandørene, som nå har begynt å tilby annen funksjonalitet som aktivitetsstrømmer, profilsider, kommentering m.m for å ta større deler av markedet. En kan kanskje si at de er i ferd med å bevege seg over til suite markedet.

I nisjemarkedet finner vi mikrobloggingstjenestene Yammer og Socialcast. Ingen av løsningene i tabellen under er spesielt gode på analytics, og det har derfor vokst frem flere leverandører som blant annet Radian6 som har sett potensialet i dette.

Figuren er hentet fra The Real Story Group og illustrerer hvor i markedet leverandørene befinner seg.

Hvor beveger markedet seg?

Produkter er i ferd med å bli til plattformer, og skillet mellom applikasjoner og plattformer blir mindre. Som nevnt er markedet stort og differensiert med både små og store aktører. Konsolidering er en naturlig del av dette, og vi har allerede begynt å se det ved f. eks Salesforce.com sitt oppkjøp av Radian6 og VMware’s oppkjøp av Socialcast.

Flere av foredragsholderne under konferansen snakket om at “enterprise social software has become a commodity“. Med dette mener de at løsningene og markedet har mistet sin differensiering, og at alle tilbyr de samme tjenestene som profiler, nettverksbygging, statusoppdateringer, aktivitetsstrømmer, wikis, blog, bokmerker, tagging m.m. “You just got to do it” fordi kundene forventer det, ble det hevdet under paneldebatten Marketplace choices: Platforms vs. products.

Det at brukerne etterspør mer integrerte løsninger både med tanke på søk, single-sign-on og brukeropplevelse, samt at markedet begynner å bli mer likt, kan føre til mer konsolidering blant leverandører og mer etterspørsel etter plattformer.

Hvordan velger du riktig løsning?

Før du i det hele tatt begynner å se på teknologi, bør du fokusere på brukernes behov (eller scenarioer som The Real Story Group kaller det). Teknologien du ender opp med å velge, må løse reelle behov for å gi forretningsverdi. Deutsche Bank snakket blant annet om dette i sin key note Change work! Stop evangelizing and start doing.

Rapportene til The Real Story Group gir et godt utgangspunkt for å få en rask oversikt over markedet, og styrker/svakheter mellom de ulike løsningene. Personlig opplever jeg at rapportene ligger litt etter, fordi de ikke klarer å henge med markedet (for eksempel har de ikke evaluert Socialcast og det tok en stund før SharePoint 2010 i det hele tatt var nevnt i Enterprise Collaboration and Social Software Vendor Evaluation v3.2).

Tony Byrne la også vekt på at en bør try-before-you-buy og skaffe seg hands-on erfaring med løsningene før man går til anskaffelse. Vær bare obs på at det er en prøvefase, og kostnaden ved å bytte løsning gjerne blir høy når brukerne er blitt vant til en løsning og har fylt den med innhold.

Sist men ikke minst, som det ble diskutert under paneldebatten til vår egen Unni Løland – Social strategies for SharePoint – for å få optimalt utbytte av standardfunksjonalitet i plattformene krever det ofte skreddersøm og utviklerressurser som kan skru sammen løsningen til å møte din organisasjons behov og brukernes forventninger til brukervennlighet.

Enterprise 2.0 San Francisco 2009 – fotograf Alex Dunne

For fjerde år på rad deltar BEKK på Enterprise 2.0 konferansen. Dette er en konferanse som omhandler sosial programvare og tar for seg hvordan bedrifter kan ta dette i bruk internt. I år blir det ekstra gøy å delta, ettersom vår kollega Unni Løland skal holde en presentasjon under sesjonen “Social Strategies for SharePoint”.

Til tross for at SharePoint har et heller frynsete rykte når det kommer til “social computing”, så er SharePoint en svært viktig plattform for mange selskaper. Unni vil vise eksempler på hvilke “social features” i SharePoint 2010 som virker bra, hvilke som ikke gjør det, og med det vise bedriftene hvordan de kan få mer ut av sin SharePoint investering.

Vi gleder oss også til å høre om nye trender og interessante verktøy som har dukket opp siden sist vi var der. Dersom du vil vite mer om Virksomhet 2.0 bør du ta en titt på det vi tidligere har skrevet om Enterprise 2.0 konferansen og hvorfor organisasjoner bør innføre Virksomhet 2.0. Vi kommer også til å twitre underveis og oppsummere høydepunktene fra konferansen her på open.bekk.no

Dersom du også har tenkt deg på konferansen vil vi gjerne hilse på deg. Gi oss en lyd på Twitter, så sees vi i Boston!

Følg disse hashtægene:

#e2conf for alle konferanseoppdateringer
#e2confNOR for norske konferanseoppdateringer + info om hvor folk skal møtes

@unnilol – Unni
@LineOlsen – Line
@MagneDavidsen – Magne

Twitter er et av flere nye redskaper du bør skaffe deg litt innsikt i. Er alt dette som gresk for deg? Les Groundswell, se på Common Crafts korte Twitterintro og lær deg hvordan det hele fungerer. Du trenger ikke begynne å kvitre (publisere meldinger) med én gang.

Twitter: stor der ute, liten her hjemme.

Twitter oppgir ikke selv verifiserbare tall, men 50 millioner brukere på verdensbasis er en gjengs spekulasjon. Svære greier, altså. Bare i desember 2009 telte man 23 millioner unike besøkende på selve Twitter.com, et tall som utelater alle som kvitrer fra mobilen eller datamaskinen (kilde). Oppdatert: Social Media Today har nettopp delt noen ferske tall.

I Norge, hvor halve befolkningen har en Facebook-konto er knappe hundre tusen på Twitter. Men det er ikke nok å bare være på Twitter. Man skal helst kvitre litt òg.

La oss si at en aktiv kvitrer har skrevet hundre eller flere meldinger. Da har Twitter ca 17.500 aktive norske brukere denne uken. Hva med superbrukerne? Minst fem hundre meldinger burde de kunne skrive. Vel, dem er det bare fire tusen av her til lands (kilde).

Enda dårligere nyheter ser vi i den andre enden av skalaen, i følge statistikken på Tvitre:

• ca. 84.000 brukere skrev færre enn hundre meldinger
• ca. 50.000 av dem færre enn ti meldinger
• mer enn 30.000 brukere laget seg en konto … og ga opp, uten å ha brukt den til noen ting

Merk: Tvitre.no sin metode er ikke nødvendigvis vanntett. Si fra om du har mer nøyaktige tall.

Stor ståhei for fire tusen influencers

Hvorfor bry seg om fire tusen nettglade skravlebøtter?

• Fordi de har en spesielt lav terskel for å dele sine meninger
• Fordi deres synspunkter spres raskt gjennom nettverket
• Fordi folk får med seg det de sier
• Fordi negative budskap synes å spres raskere enn positive
• Fordi folk fortsetter å hisse seg opp over klagemål som i virkeligheten allerede er oppklart

Søkemotorene bringer så dette skvalderet disse samtalene videre til resten av verden.

Lenge etter at hovedpersonene i Drittunge-episoden hadde skværet opp fortsatte folk å retweete (videresende meldinger på Twitter) det opprinnelige klagemålet. Folks hang til å videreformidle hissige meldinger fikk saken til å vokse helt ut av proporsjon. Hva kan vi lære av dette? At du må følge med på folk sier om deg på Twitter og andre steder slik at du kan løse problemer, formidle fakta og forstå hvorfor folk er misfornøyde.

Crispy Taco Dell, av Kevin Collins på Flickr

Dette kan du fikse!

Dell fikk i sin tid svi for at de ikke var dyktige nok til å lytte til kundene og håndtere tilbakemeldingene de fikk. Nettsteder som Dell Hell gjorde selskapet til et yndet hatobjekt blant bloggere. Hissige innlegg om slett reparasjonsarbeid, dårlig kundeservice og manglende oppfølging ga dem mange riper i lakken.

Denne trenden har Dell snudd. I dag bruker Dell sosiale medier aktivt for å oppdage problemer tidlig, få innspill på produktene sine og hjelpe kundene. De lykkes fordi de har en god styringsmodell, kraftige verktøy og en klar formening om hvordan man bør omgås kundene på nettet. Ta en kikk på flytdiagrammet på side åtte i presentasjonen under. Der finner du en klok metode for å velge hvilke bloggposter og kvitr man bør ta tak i, og hvordan.

Bruk sosiale medier for å lytte, forklare og hjelpe

For store multinasjonale selskaper som Dell, Kraft og Toyota er det klokt med en egen strategi for å lytte i og bruke Twitter. For de av oss som jobber i litt mindre skala holder det med en lytteplan som inkluderer Twitter. Det er lett å henge seg opp i hva folk sier på én enkelt plattform. Ikke gjør det. Bruk verktøy som lar deg lytte bredt og bruk kreftene på å forstå hva som foregår og hva slags spillerom du har.

Gode prosesser, styringsmodeller og tilstrekkelig med ressurser og opplæring er kritisk for å lykkes. Etter hvert som lytteredskapene begynner å forstå norsk vil det bli mindre arbeidskrevende å følge med på alle disse samtalene. Husk at du kan begynne med dette i dag, enten du bruker Radian6, Sysomos MAP eller rett og slett Twitters eget søk pluss Google.

Kundekontakten kan håndteres av en liten og avsondret supportavdeling, men det er enda mer effektivt om folk fra hele organisasjonen tar del i denne jobben. Da kan kundene få svar fra folk som har peiling og de ansatte kan komme litt nærmere kundene.

Sist men ikke minst: ikke gjør noe “sosialt” bare fordi det er mye blest om det nå. Sett klare mål, analyser kundegruppen din velg rett verktøy og jobb smart og tålmodig for å avdekke dine kunders behov og problemer, og gjør alt du kan for å tilby gode løsninger.

Litt inspirasjon helt til slutt

I dag holdt Jeremiah Owyang variant at presentasjonen under på #ilfsf10 i San Francisco. Dagens råd derfra er at man kan gå glipp av mye om man bare overvåker, og glemmer å lytte. Lykke til!

Fredrik Matheson leder Virksomhet 2.0-faggruppen i BEKK. Følg ham på twitter.com/movito

Litt om sosial programvare og Virksomhet 2.0

Hvorfor innføre Virksomhet 2.0?

Markedet er stort og til dels uoversiktlig

Oppsummert

Informasjonsvarer skiller seg fra fysiske varer. De har ingen materiell form og slites ikke ut eller brukes opp på samme måte som en fysisk vare. Vi kan si at informasjonsvarer er ikke-rivale, det betyr at varen har like stor verdi for neste forbruker. Det første eksemplaret kan være tidkrevende og kostbart å produsere, men kopiering og distribusjon av nye eksemplarer med billig datakraft og båndbredde, koster minimalt fordi innholdet allerede eksisterer.

Hva har gjort massesamhandling mulig?

Beveger vi oss litt tilbake i tid, ser vi at det 20. århundre var dominert av massemedia. Dyrt utstyr var nødvendig for å kunne sende ut radio og tv-signaler, så sendingene var godt gjennomarbeidet. Det var kun store kommersielle aktører som hadde mulighet til dette, ett typisk trekk ved industriell informasjonsøkonomi, som også kjennetegnes av passive forbrukere. De mange TV-seerne kunne ikke selv bestemme når eller hva de ville motta av sendinger, fordi dette ble styrt av kringkastingen.

Det har vært en drastisk utvikling på teknologifronten de siste 10-15 årene. Prisene på elektriske artikler har sunket og avanserte mobiltelefoner, digitalkamera og PC’er er blitt allemannseie. I tillegg til dette har internett blitt tilgjengelig for alle og vi har fått raskere båndbredde. De siste årene har det vært en eksplosjon av tjenester på internett der terskelen for å bli medlem er lav, og det kreves ingen datakunnskaper for å legge ut informasjon. Dette har ført til at det ikke lenger er noen begrensning på hvem som kan publisere innhold. Eksempler på slike tjenester er Facebook, MySpace, Flickr, del.icio.us og Twitter som mange av oss allerede er daglige brukere av.

Figur: Facebook, Twitter og LinkedIn

Aktive brukere skaper verdi

Sosiale nettverk, som Facebook, hvor vi frivillig legger inn informasjon, tjener penger på å samle inn data om oss. De kan selge dette videre til annonsører som driver målrettet markedsføring. Dette er informasjon som KGB tidligere torturerte folk for å få tak i, mens vi nå deler den med nesten alle og enhver helt gratis. Vi legger igjen spor etter oss selv over alt på nettet. Søkeordene som du skriver inn hos Google eller linker du klikker på, hjelper faktisk Google med å forbedre søkene sine via deres PageRank algoritme. Anbefaler du en bok, skriver en anmeldelse på Amazon eller tagger bilder på Flickr, skaper du ikke bare verdi for leverandøren av tjenesten, men også for andre brukere som deg selv.

Det er altså aktive brukere som skaper størst verdi i sosiale nettverk og innholdstjenester, og som gjør at de utvikler seg i positiv retning. Nettverkseffekten, ett mønster man har funnet ved å se på hvordan nettverk har utviklet seg i tidligere sammenhenger beskriver nettopp dette. Verdien av å bli med i ett nettverk er avhengig av hvor mange som allerede er med i nettverket. Dersom antall brukere har kommet opp i ett visst antall, såkalt kritisk masse, vil nettverket få en selvforsterkende effekt.

Bidrag fra brukere er en forutsetning for sosial programvare

For å tiltrekke seg medlemmer må leverandører tilby attraktive tjenester eller nyttig innhold. Som tilbyder av tjenester, er det produsenter av innhold man bør rette seg mot først. Med produsenter mener vi brukere som publiserer websider, blog-artikler eller laster opp bilder og videoer. Disse bidragene medfører at folk som har noe å kommentere, tagge eller se på, følger med etter hvert. Forrester Research (se figur under) deler brukere inn i forskjellige kategorier ut fra hvor aktive de er innenfor sosial programvare. Øverst på stigen finner vi de største bidragsyterne, men folk fra alle kategorier er en forutsetning i all sosial programvare. Dersom alle satt og skrev på sin egen blogg, men ikke brydde seg om hva andre skrev ville det ikke vært like motiverende. Og hvis ingen hadde oppdatert statusen sin på Twitter, ville det vært meningsløst å følge hverandres oppdateringer.

Figur:  The Social Technographics Ladder, Forrester Research Inc

Motivasjon for å bidra

Vanlige folk legger ned mye tid og krefter i fri programvare prosjekter, redigerer artikler på Wikipedia, leter etter gull sammen med GoldCorp eller stiller datamaskinen sin til disposisjon for å lete etter utenomjordisk intelligens. Selv om man ikke nødvendigvis får betalt i form av penger, har den enkelte mye glede av å føle tilhørighet og samarbeide om å skape noe. Anerkjennelse, status, læringsglede og interesse for det man er med på å lage, er også vanlige motivasjonsfaktorer. Fri programvare bevegelsen har demonstrert at tusenvis av adskilte, frivillige mennesker kan skape innovative produkter og tjenester som utkonkurrerer selv de største og best finansierte virksomheter. Kjente eksempler på slik massesamhandling er Linux, LAMP-stacken, Open Office og Wikipedia.

Virksomheter involverer kunder og partnere i større grad enn tidligere

Stadig flere bedrifter tilgjengeliggjør informasjon som tidligere befant seg i lukkede, interne systemer med partnere, ansatte, kunder og andre interessenter. Ved å gi andre tilgang,  i form av data på et strukturert XML-format, som en tjeneste eller liknende, åpner det seg nye muligheter. Det som motiverer virksomheter til å åpne opp og dele, er at de innser at det finnes veldig mange kreative folk på utsiden av bedriften som sitter inne med gode ideer som man selv ikke har tenkt på eller har kapasitet til å gjøre noe med. Både små og store bedrifter kan redusere sine egne forsknings- og utviklingskostnader ved å slippe til andre med bidrag. Involvereres flere parter øker sjansen for at noen kommer opp med en innovativ tjeneste, som igjen tiltrekker seg flere brukere og utviklere. Amazon har erfart at jo mer data de eksponerer mot omverdenen, jo mer interessante verktøy vil eksterne lage. På denne måten har de fått i stand et helt økosystem av partnere og tusenvis av utviklere som ikke en gang står på lønningslista si! Ved å dele en bit av fortjenesten med partnerne sine, har Amazon fått til et kostnadseffektivt partnerskap og utvidet rekkevidden til produktene og tjenestene sine.

Andre store virksomheter som Google, Skype, YouTube, MySpace, Facebook, Twitter, Flicker, eBay har også åpne API som tredjeparts utviklere kan integrere og utvikle mot. Dette har gitt en positiv og selvforsterkende nettverkseffekt. Det finnes også norske bedrifter som har gjort dette i håp om å oppnå tredjeparts innovasjon:

• Telenor – API  mot mobilnettet
• Yr.no – værdata
• P4 – trafikkdata
• Bring – pakke-og sporingsdata
• Avinor – flydata

Kort fortalt

Det er idag få fysiske begrensninger for informasjonsproduksjon, noe som har ført til en mer demokratisk, distribuert og billigere informasjonsdeling. Nye samhandlingsinfrastrukturer har gjort det mulig for tusenvis av individer og små produsenter å samarbeide om å produsere produkter og tjenester.  Det er de økende mulighetene for enkeltpersoner som er hoveddrivkraften bak den nettverkede informasjonsøkonomien. Det foregår også store endringer i hvordan virksomheter og økonomien vår fungerer. Bedrifter har begynt å skape, designe, utvikle og distribuere produkter og tjenester på helt nye måter enn tidligere. Dette medført nye og innovative løsninger når det kommer til samhandling og  forretningsmodeller.

Widgets er raske å utvikle og enkle å installere. Apple hevder at widgets er godt egnet når man skal jobbe med små mengder data eller skal samhandle med andre applikasjoner, både på datamaskinens skrivebord og på tvers av internett. Utviklere har derfor store muligheter til å lage nye applikasjoner og tjenester av allerede eksisterende systemer ved hjelp av widgets.

Veksten i SaaS-løsninger (nå ofte omtalt som Cloud Computing) for virksomheter, offentlige APIer, REST og SOAP gjør at widget- og mashup-plattformer i større grad kan benyttes i virksomheter for å løse analytiske og integreringsmessige utfordringer. Enterprise Widgets kan utføre mange alminnelige oppgaver og ved å hente ut informasjon som key performance indicators (KPI), metrikker fra bedriftens databaser eller BI-system, kan man synliggjøre hva som foregår og få bedre oversikt over bedriftens tall.

Store virksomheter har ofte for mange variabler til at man er i stand til å overvåke og følge med på alle deler av organisasjonen til enhver tid. Enkelte hevder at Enterprise Software er i ferd med å bevege seg fra store klientapplikasjoner og proprietære portalrammeverk i retning av widgetrammeverk og personlige applikasjoner. Fra dette ståstedet blir nettleseren eller datamaskinens skrivebord virksomhetens nye arbeidsflate.

Et av flere selskaper som har satt widgets på agendaen er SAP. De har sett at widgets åpner for enda en måte for både kunder og ansatte å få tilgang til virksomhetens data på, ved å sette sammen informasjon og funksjoner fra flere forskjellige bakenforliggende systemer. SAPs datterselskap Business Objects definerer en widget som en mini-applikasjon som:

• gir enkel og rask til gang til hyppig brukte funksjoner
• presenterer visuell informasjon direkte i din arbeidsflate

For at ansatte skal være i stand til å ta riktige beslutninger raskt, er man avhengig av at de har tilgang til virksomhetsdata (på engelsk business intelligence, eller BI data), derav begrepet BI widgets. Med BI widgets kan alle fra konsernsjefen til nyansatte enkelt få tilgang til informasjonen de trenger, rett på datamaskinens skrivebord.

Ved hjelp av Enterprise Widgets kan den enkelte ansatte få tilgang til akkurat den informasjonen eller funksjonaliteten de har behov for, slik at de blir bedre rustet til å ta riktige beslutninger og øke produktiviteten. En av styrkene med Enterprise widgets er dens fleksibilitet ved at man kan kombinere og konfigurere forskjellige widgets, for å sette sammen en personlig arbeidsflate. Eksisterende CRM, ERP eller BI applikasjoner gir allerede brukerne tilgang til viktig data. Widgetentusiaster argumenterer for at det er mer effektivt å hente ut data fra disse systemene og vise brukertilpasset data rett på brukernes arbeidsflate, fremfor at brukerne må starte store, tunge applikasjoner og bli overlesset av all unødvendig informasjon og funksjonalitet som finnes der.

Noen ytelsesmetrikker har også gjerne bare behov for oppmerksomhet hvis noe viktig har skjedd. Ved hjelp av sanntidsvarsling rett på arbeidsflaten, tilpasset brukerne og deres behov, enten det er på datamaskinens skrivebord eller personlige webside, kan ansatte holde oversikt og igangsette tiltak i det ting skjer. Et sett av widgets for brukerstøtte kan f. eks redusere responstid og øke kundetilfredshet ved at de ansatte får tilgang til mer nøyaktig informasjon. Ved hjelp av visualisering, diagrammer og bruk av farger blir det enklere å skaffe seg oversikt og prioritere saker, følge med på deres status, se gjennomsnittlig oppklaringstid og tilpasse bemanning etter dette.

Det finnes i dag et stort utvalg av widgetplattformer som hjelper deg med å komme i gang med å utvike og distribuere widgets, men foreløpig er utvalget innen enterprise widgets ikke så stort. Vi er likevel ikke i tvil om at widgets åpner for nye muligheter når det kommer til å hente ut og lage tjenester basert på eksisterende systemer. I prosjekter drar vi stor nytte av å ha widgets som overvåker server-, applikasjons- og systemstatus. I hverdagen bruker vi også widgets som forenkler kontorrutinene, følger med på hva som skjer innad i BEKK, på Twitter og ute i verden.

Widgets er små, enkle applikasjoner som lar brukerne utføre alminnelige oppgaver eller følge med på informasjon. Vanlige bruksområder for widgets er på datamaskinens skrivebord, websider eller mobiltelefoner. Widgets er blitt veldig populære og det finnes i dag over tusenvis av slike applikasjoner. De mest populære utfører vanlige forbrukeroppgaver sånn som å vise kalender, kart, værmelding, nyheter, spill, søk, e-post, kalkulator, video- og bildefremvisning.

Det forekommer fremdeles litt forvirring rundt definisjoner og begreper på dette området og widgets refereres også til som gadgets, applikasjoner, snippets eller plug-ins. Begrepet widget er mest utbredt og deles hovedsaklig inn i Desktop Widgets og Web Widgets. Artikkelen vil ta for seg både Desktop og web widgets, før vi går inn på hvorfor stadig flere virksomheter benytter widgets som en del av markedsføringsstrategien sin.

Desktop Widgets

Hovedforskjellen mellom en web widget og en Desktop widget er at web widgeten vises i nettleseren, mens Desktop widgets kan vises på skrivebordet på datamaskinen din. Før man kan ta i bruk Desktop Widgets må man installere en såkalt Widget Engine. Det er et program som lar det kjøre og vise widgets rett på skrivebordet. Eksempler på Widgets Engines er:

• Yahoo! Widgets (tidligere kalt Konfabulator)
• Dashboard widgets for Apple Macintosh
• Google Desktops
• Klipfolio (desktop dashboard for Microsoft Windows)
• Microsoft Gadgets Sidebar for Windows Vista og Windows Live systemet

Web Widgets

En widget kan i utgangspunktet legges inn på en hvilken som helst nettside. Selve innholdet, derimot, kjøres fra en separat server. Dette gjør at du som bruker kan se og anvende widgeten uten å måtte besøke nettstedet som den i realiteten kjører fra. Web widgets baserer seg på nettleserteknologi som HTML, JavaScript, Flash eller andre skriptspråk og kan legges til på sosiale nettverk, blogger, wikis og personlige hjemmesider.

Informasjonsmengden og antall websider på nettet har blitt svært overveldende for mange. Det krever at man må ta i bruk nye metoder for å håndtere informasjon og filtrere ut støy. Sosiale nettverk som Facebook og MySpace, personlige startsider som Netvibes, iGoogle og Pageflakes og blogger som WordPress, Movable Type og andre lar deg legge til og tilpasse moduler etter eget ønske. Slik får man større muligheter til å uttrykke seg selv og sette sitt personlige preg på sidene. Widgets brukes også for å gjøre websidene mer interaktive og morsomme.

Widgets som markedsføringskanal

Det hevdes at widgets bør vurderes på lik linje med andre markedsstrategier som e-post, nyhetsbrev, betalte søketjenester, web annonser og RSS feeds. Markedsgevinsten for web widgets ligger i hovedsak i deres merkevaresynliggjøring, websidetrafikk og søkemotoroptimalisering fordi widgeten kan legges til av tusenvis av brukere. Mange widgets blir vist millioner av ganger hver uke og genererer betydelig trafikk for tilbyderne sine.

I 2007 annonserte Facebook at enhver programvareutvikler kan utvikle applikasjoner for dem. Dette åpnet for nye og spennende muligheter innen markedsføring, i og med at man nå kunne nå ut til millioner av Facebook brukere. Det er stor konkurranse blant widgets og på Facebook alene er det over 33.000 applikasjoner som konkurrerer om brukernes oppmerksomhet. For å få flest mulig brukere til å installere widgeten og opprettholde deres interesse over tid, er det viktig at widgeten kontinuerlig mates med nytt innhold og funksjonalitet. Populære widgets har også flott design og lar brukerne tilpasse og konfigurere applikasjonene for å sette sitt personlige preg på den.

Det er ikke lengre tilstrekkelig med en webside for å promotere seg selv. Annonsemarkedet på web er heller ikke like lønnsomt slik det engang var, og både Google og Yahoo! har meldt om nedgang i deres såkalte ”click-through rates”. Dette har ført til at widgets, blogger, video og sosiale nettverk brukes i langt større grad for å nå ut til potensielle kunder. Til slutt låner vi et sitat fra en av skaperne av firmaet RockYou som har hatt stor suksess med widgets:

”Widget providers increase their traffic because it gives their users more things to do”.