Siden dette er mitt livs første blogginnlegg synes jeg det er rett og rimelig å starte med en litt kontroversiell påstand. Selv har jeg jobbet for en av Norges mest anerkjente innovatører, og sjelden har jeg vært borti mer usikkerhet om hva innovasjon egentlig er. Dette kompliserer diskusjonene og bidrar til flere myter rundt innovasjon, noe min kollega også tar opp i sin bloggpost.

Den skoleflinke definisjonen

Det skulle ikke være nødvendig å si for mye om viktigheten av tydelige målsetninger og en tydelig strategi for å nå sine mål. Vi kjenner viktigheten av å prioritere satsningsområder, og alle som en gang har bitt over for mye vet at for mye bredde ender opp i ingenting – masser av ingenting.

Likevel – når det kommer til innovasjon virker det som noe har gått tapt i hukommelsen. Det er lett å bli arrestert når en forsøker å konkretisere: “Innovasjon for dette selskapet er…” og man kommer sjelden veldig mye lenger før noen påpeker at innovasjon er både inkrementelle forbedringer, radikale innovasjoner og disruptive nyskapninger, eller at man må huske Doblin, som sier at innovasjon kan og bør romme forretningsmodeller, produkter og tjenester, prosesser, merkevarer, kundeopplevelser også videre…

Vurder denne definisjonen: “Innovasjon er store og små endringer i produkter, prosesser, forretningsmodeller og adferd som skaper verdi for kunden og selskapet selv”. Ganske dekkende? Hvor verdifull er den imidlertid? Selv mener jeg at den er lite verd, fordi den ikke utelukker noen ting – den er ikke et middel for å lede oss på rett vei. Men den er skoleflink!

Diskuter bredt, iverksett smalt

Innovasjonsutfordringen bør absolutt angripes fra mange kanter – i et innledende strategiarbeid. Ta gjerne en titt på Alexander Osterwalders business model canvas eller på Robert Wolcotts innovasjonsradar – dette er verktøy som hjelper selskaper med å skape et bredt perspektiv på innovasjonsspillerommet.

Problemet oppstår når selskaper ikke kommer seg ut av diskusjonen, og ender med en definisjon og en strategi like bred som da de begynte fordi de har fått formaninger om å ikke begrense kreativiteten og innspillene – også gaper de over for mye. Imidlertid, flere og flere ser at innovasjonsledelse, som i all ledelse, handler om fokus. Booz & Co “avslører” vinnertrikset innenfor innovasjon som evnen til å velge noen få retninger. Robert Wolcott er enda mer spesifikk, da han konkluderer med at vinnerne velger mellom 2 og 5 strategiske retninger i hans 12-armede innovasjonsradar.

De som forsker på vinnere har talt: Smalt vinner over bredt når det gjelder gjennomføring.

Innovasjon i klartekst

Så la oss si at et selskap ser en fremtid der kunden kjøper varer gjennom flere kanaler, og velger leverandør basert på evnen til å yte service. Så selskapet etablerer en strategi basert på etablering i nye kanaler, og på økt kundeopplevelse i selskapets kontaktpunkter. Min hypotese er at et slikt selskap vil ha en langt lettere jobb når de skal etablere måleparametere, prosesser og påkrevet kompetanse for å skape nye og bedre løsninger, enn et selskap som skal skape “store og små endringer i produkter, prosesser, forretningsmodeller og adferd…” også videre.
Den skotske filosofen Thomas Reid sa en gang: “There is no greater impediment to the advancement of knowledge than the ambiguity of words”. Så vær tydelig med hva innovasjon er for ditt selskap, avgrens fokuset til noen veldig få satsningsområder, og kall en spade for en spade. Veien er vanskelig nok i seg selv – la oss sette målet klart for øyet.