Smidig ledelse

Forfatteren tar på seg ambisjonen det er å beskrive de mer grunnleggende egenskapene i de smidige metodene vi kjenner. Han beskriver hvordan vi både kan lede prosjekter og team bedre. Appelo tar utgangspunkt i forskningsbaserte metoder og funn, og setter den smidige tenkningen i perspektiv. Han peker på en retning for å utvikle en mer helhetlig modell for ledelse basert på suksessen smidige metoder har hatt både innenfor systemutvikling, produksjonsprosesser og tjenesteyting.

Helhetlig tilnærming

Gjennom å delta i og lede smidige systemutviklingsprosjekter har jeg vært borti flere ulike modeller for smidig utvikling. Det være seg timeboksbaserte metoder som Scrum og XP, eller flytbaserte som Lean og Kanban. Alle modellene har elementer som er gode og dårlige, og det har etterhvert utviklet seg en praksis hvor utviklerteam og prosjekter tar elementer fra ulike smidige teknikker og setter sammen etter teamets og leverandørenes smak. Av og til oppstår energitappende “religionsdebatter” om metoder og teknikker. Apellos bok beskriver et tankesett som frigjør oss fra spesifikke metoder. Med en helheltlig tilnærming beskriver han hvorfor smidig virker, og hvordan vi kan få det til å virke enda bedre.

Appelos utgangspunkt er at alle tradisjonelle ledelsesmodeller er fokusert rundt optimalisering (1.0) og suboptimalisering (2.0) av deterministisk tenkning og hierarkiske strukturer. Han mener, og eksemplifiserer at, de tradisjonelle ledelsesmodellene har bevist sin utilstrekkelighet og beskriver svært overbevisende en ny modell han kaller Ledelse 3.0. Nøkkelbegrepet er kompleksitet.

Seks hovedegrener

Modellen Appelo har laget for Ledelse 3.0 har han kalt “Martie”. I boken ser han mer detaljert på hver av disse grenene:

Management 3.0

• Energizing people
  Hva er det som får mennesker til å “tikke og gå”?
• Empower teams
  Hvordan kan en gruppe gjøres selvstendig og å ta sine egne beslutninger?
• Allign constraints
  Hvordan beskrive rammebetingelser slik at de kan sees på som hensiktsmessige og ikke som hindringer?
• Develop competance
  Hvorfor er kompetanse så viktig?
• Grow structure
  Hvordan styrer man komplekse strukturer når de blir store?
• Improve everything
  Hvordan jobbe med læring i komplekse organisasjoner?

Forfatteren diskuterer en forståelse av menneskelig samspill og kommunikasjon basert på psykologiske og biologiske fakta. Determinisme, kompleksitetsteori, reduksjonisme og holisme er alle begreper som omtales. Som eksempel bruker forfatteren bl.a vannets egenskaper. Man kan ikke ved å beskrive vann etter formelen H2O forklare (på en enkel måte) vannets oppførsel og egenskaper. Summen av argumentene er at det gir mening å legge en kompleks modell til grunn for en smidig planlegging og styring av menneskelig aktivitet og interaksjon. For å forutse adferden til slike strukturer , og lede dem, bør man forstå hvilke egenskaper som kjennetegner dem. Mange av de teoriene vi kjenner fra smidige metoder kan gjenkjennes fra denne grunntenkningen.

Heller tankegang enn metode

Jeg har jobbet med smidige systemutviklingsprosesser siden 2006. Det begynner å bli lenge siden Agile Manifesto ble skrevet (2001). For meg var det veldig stimulerende å lese en bok hvor jeg drar kjensel på utfordringene i prosjekthverdagen, og forstå hvorfor disse utfordringen oppstår. For meg bidro boken til å bygge bro over de smidige metodesiloene.

Anbefalt lesning for alle som jobber med smidig ledelse: Management 3.0; Leading agile deveolopers – Developing agile leaders av Jurgen Appelo

Kjære kunde, “mobile first”…

I dag er det mer og mer vanlig å etablere seg i flere kanaler, men ikke alle er helt der enda. Morgan Stanley presenterte for en stund tilbake trender som sier at 91% av mobilbrukerne har mobilen innen 1 meters rekkevidde. Det nye “buzz wordet” er “mobile first”. The Economist presenterer frisk statistikk som “Every 4 seconds a child is born… and 15 mobile phones are sold”. Det er på tide å gjøre noe, ta noen valg.

Men mange forbinder “flerkanaleri” med økt kostnad, og man kvier seg litt. Hva om man prototyper en mobil løsning først, dette er jo raskt og enkelt å få til. I samme slengen kan man brukerteste det man lager for å få svar på om det man tenker fungerer på ordentlig.

Dette er vel dyrt? Egentlig ikke. Det blir en “Lakmustest” før man lager en ekte løsning, noe som er langt billigere enn å prøve å feile med ekte løsning.

Her er en oppskrift for hvordan man skaper en øyenåpner for kunden.

“Weapon of choice”

Axure RP Pro er et kraftig verktøy for prototyping av interaktive webløsninger. Når man skal lage prototyper tilpasset mobile enheter som iPhone og iPad er det noen hensyn du må ta for at prototypen skal fremstå korrekt i nettleseren på mobilen eller nettbrettet ditt.

Axure kan benyttes til å lage alt fra enkle skisser og wireframes til mer avanserte klikkbare og dynamiske prototyper. Verktøyet har et drag-and-drop widgets bibliotek hvor man enten kan benytte standardbibliotekene som følger med fra leverandøren, eller man kan tilpasse og lage egne bibliotek. Bibliotekene gjør at verktøyet er enkelt å bruke og man kan lage omtrent hva som helst, raskt, uten å skrive en eneste linje kode.

Prototypen

Vi valgte å prototype løsningen med en “standard mobil skjermbredde” på 320 pixler.

I prosjektet hvor vi første gang prototypet en mobil løsning, oppdaget vi at prototypen ble svært liten på mobilen når vi la den ut på webserveren. Mobilen vi testet på var en iPhone 4. Alt innhold ble svært lite og det ble presset opp i venstre hjørne som et frimerke slik skjermbildet under lengst til venstre viser.

Dette var verken realistisk eller optimalt i forhold til brukertesten vi hadde planlagt å gjennomføre. Vi prøvde derfor å løse problemet ved å øke størrelse på tekst og på skjermbredden i Axure til 480 pixler. Det ble litt bedre, men fremdeles ikke helt optimalt. Skjermbildet i midten over viser denne justeringen.

Vi fortsatte å eksperimentere til vi fant en mer optimal skjermstørrelse og landet på skjermstørrelsen 768 pixler. Skjermbildet over lengst til høyre illustrerer dette.

Lærdom: Vi hadde brukt lang tid med mye prøving og feiling for å komme fram til et resultat som vi ikke var fornøyde med. Vi hadde nå en prototyp som så grei ut på mobil, men som var håpløs å jobbe med i Axure. Den var håpløs fordi alt var gigantisk stort, man mistet oversikten og den var tung å vedlikeholde.

“Workaround”?

Det måtte da finnes en mer effektiv måte å jobbe på. Selvfølgelig gjorde det det. Et søk på Google viste at vi ikke var de eneste som hadde møtt på disse utfordringene. Litt magisk HTML-kode var alt som skulle til. Når man genererer en prototyp i Axure genereres et stort antall HTML-sider. Ved å inkludere en liten kodesnutt på hver av disse sidene i <head>-taggen ble ting løst av seg selv, helt automagisk. I hovedsak var det tre varianter som dekker det meste.

1: Automatisk skalering

Dersom man ikke vet skjermstørrelsen man utvikler for, eller skal vise prototype på forskjellige enheter, er det hensiktsmessig og benytte en kodesnutt hvor skalering skjer automatisk. Den kan se slik ut:

 <meta name = “viewport” content = ” width=device-width “>

Skjermbildene under viser forskjellen på en prototyp med 320 pixler bredde med og uten kodesnutten i <head>-taggen.

Skjermbildene under viser forskjellen på en prototyp med 480 pixler bredde med og uten kodesnutten i <head>-taggen

Skjermbildene under viser forskjellen på en prototyp med 768 pixler bredde med og uten kodesnutten i <head>-taggen.

2: Overstyring

Ønsker man å overstyre hvordan den mobile enheten skalerer bredden på siden, kan man eksplisitt sette bredden inn i kodesnutten slik:

<meta name = “viewport” content = “width=356″>

3: Begrensninger

Det er også mulig å sette begrensninger med kode slik at brukeren ikke har mulighet til å øke eller minske skjermstørrelsen. Dette kan gjøres på denne måten:

<meta name = “viewport” content = “user-scalable=no, width=device-width”>.

Eksperiment med iPad

Vi valgte samtidig å teste hvordan prototypen oppførte seg på en iPad. Vi testet med skjermbreddene 320, 480 og 768 pixler. Breddene 320 og 480 pixler utnyttet ikke iPad’ens skjermstørrelse særlig godt.  Den beste skjermbredden var på 768 pixler.

Under følger skjermbilder av hva vi så når vi testet med de forskjellige skjermbreddene. Vi testet også her med og uten kode for automatisk skalering i <head>-taggen:

<meta name = “viewport” content = ” width=device-width “>

Med 320 pixler bredde ble det seende slik ut:

Med 480 pixler bredde ble det seende slik ut:

Med 768 pixler bredde ble det seende slik ut:

Oppsummering

Så, var dette nybrottsarbeid? Sikkert ikke, men det gav oss svært nyttige erfaringer. Dette er ikke spesielt komplisert å få til når man har gjort det et par ganger, også var litt gøy også!

Hva har vi lært? Vi vet nå hvordan vi går fram og hvilke verktøy som kan benyttes til å prototype og til å testet mobile webløsninger. Slik vi ser det, men vi kan jo ta feil, så er dette en av de beste måtene å få testet nettopp dette på. Fremtidige prosjekter vil kunne gjennomføres raskt, effektivt og svært realistisk.

Videre vet vi ut i fra eksperimentering med skjermbredder, fontstørrelser og kodesnutter at dersom man skal lage en prototyp som både skal testes på iPhone og iPad bør den lages med en skjermbredde på 768 pixler med kodesnutten for automatisk skalering i <head>-taggen. Skal man kun teste på iPhone fungerer alle skjermbredder så lenge kodesnutten er inkludert.

Oppskriften

1. Lag prototypen i Axure – jobb innenfor “standard mobil skjermbredde” på 320, 480 eller 768 pixler

2. Legg til en av følgende kodesnutter i HTML-filene for prototypen i <head>-tag

Automatisk skalering: 

Dersom man ikke vet skjermstørrelsen man utvikler for, eller skal vise prototype på forskjellige enheter, er det hensiktsmessig og benytte en kodesnutt hvor skalering skjer automatisk. Den vil se slik ut:

<meta name = “viewport” content = ” width=device-width “>

Overstyring: 

Ønsker man å overstyre hvordan den mobile enheten skalerer bredden på siden, kan man eksplisitt sette bredden inn i kodesnutten slik:

<meta name = “viewport” content = “width=356″>

Begrensninger: 

Det er også mulig å sette begrensninger med kode slik at bruker ikke har mulighet til å øke eller minske skjermstørrelsen. Dette kan gjøres på denne måten:

<meta name = “viewport” content = “user-scalable=no, width=device-width”>

3. Legg prototypen ut på en webserver og åpne den på en iPhone eller iPad

Lykke til!

Tilbakemeldingen på Twitter har vært overveldende positiv. Selv sitter jeg inne med et litt annet inntrykk av konferansen, men mer om dette til slutt i oppsummeringen.

Må vi ha et mål med samhandlingen?

Enkelte av foredragsholderne var tydelige på at man må ha et mål med samhandlingen. Veldig forenklet innebærer dette å gå strukturert til verks med behovsanalyser som kartlegger målgrupper, bruksscenarioer eller use cases, identifisere KPI’er og ta i bruk analytics for å følge med på om løsningen blir brukt slik vi håper på. Sjekk ut presentasjonen til Rawn Shah for mer informasjon om dette. Andre foredragsholdere, eller “praktikere” som de ble kalt under konferansen, hevdet at dette ikke var like nødvendig. Vi trenger ikke lengre snakke om hvorfor vi gjør dette, men hopp i det og lær underveis.

Hvilken av disse to fremgangsmåtene virksomhetene heller mot, kan ha noe å gjøre med hvor mye erfaring og modenhet de har med sosial programvare og Enterprise 2.0 fra før av. Dersom en er ny innenfor dette, er det kanskje greit å bare hoppe i det for å få i gang samtalene og la ansatte bli vant til å dele og kommunisere med hverandre via et slikt verktøy, mens bedrifter som allerede behersker dette godt ønsker å ta samhandlingen et skritt videre.

Hvor mye governance trenger vi egentlig?

Det ble hevdet at If you don’t have governance – it’s a toy blant en av deltakerne. Hvor mye styring trenger vi egentlig? Svaret er som i mange andre sammenhenger; det kommer ann på.

Ta for eksempel det å opprette et nytt community eller arbeidsområde. Skal ansatte få opprette dette på egen hånd eller er det en moderator som skal ha dette ansvaret? Praksisen blant foredragsholderne var begge deler.

En foredragsholder kunne fortelle at de krevde at ansatte søkte om lov for å få opprettet et nytt community. I søknaden måtte de oppgi hvorfor de trengte dette (mål og KPI), og hvor lenge de hadde behov for det. Foredragsholderen argumenterte med at det var mer frustrerende for brukerne å:

• ikke finne svar på spørsmål
• finne ufullstendige eller utdaterte svar
• finne døde commnunities

I tillegg til å få oversikt og kontroll over det som er av communities, skapte det også en større forpliktelse blant de ansatte til å holde informasjonen oppdatert og riktig.

Folk har vanskeligheter med å endre vanene sine. En god del av gruppene og arbeidsområdene som opprettes på sosiale plattformer er en gjenspeiling av organisasjonsstrukturen eller andre fysiske grupper som ansatte er medlem i. Dette kan være avdelinger, prosjektgrupper, faggrupper og sosiale grupper som de ansatte er med i. Noen av gruppene er åpne for alle, mens andre grupper er skjulte for dem som ikke er medlem. Vær obs på at “sosiale siloer” også kan dannes innad i samme verktøy, og ikke bare mellom ulike sosiale plattformer som ikke snakker sammen.

Ulik grad av modenhet blant organisasjoner

Både deltakere og foredragsholdere som deltok under årets konferanse, hadde ulik grad av erfaring. Enkelte virket ganske fersk på dette området og hadde mange spørsmål som de mer erfarne syns ble for banale og enkle. Fremfor å snakke om “bør vi tillate kommentering på artikler” og “sjefen min blogger“, viste denne gruppen større interesse for:

• Integrere sosiale features inn i eksisterende forretningsprosesser og tradisjonelle intranett
• Governance
• Mobil
• Måling og forbedring

I de aller fleste bedrifter lever sosiale systemer og forretningskritiske prosesser i to vidt forskjellige verdener. Sosiale løsninger er sjeldent integrert med resten av intranettet, og sosiale siloer oppstår rundt omkring i organisasjoner av forskjellige årsaker. Jane McConnell, forfatter av en årlig intranettundersøkelsen “Digital workplace trends 2012” håper vi vil se en bedring på dette området i årene som kommer. Sjekk ut presentasjonen hennes for å se hvilke trender en kan forvente å se på arbeidsplassen i året som kommer.

Finnes det en beste praksis?

Et av trackene under konferansen het “Best-Practices”.  Lyis Suarez som var en av foredragsholderne kom med denne tweeten “#e20s Seriously, best practices need to disappear from E2.0; there aren’t best practices! What works for some won’t work for others“. Denne tweeten spredte seg som ild i tørt gress og ble mye nevnt under de resterende foredragene. Poenget hans var at det finnes gode praksiser, men ingen beste praksis. Hver enkelt organisasjon er forskjellig, har ulik kultur, utfordringer og mål som må adresseres for å få til Enterprise 2.0.

Enterprise 2.0 Summit konferansen har også noe å lære..

For å være helt ærlig, så var det flere av deltakerne som var skuffet over måten konferansen var organisert på, deriblant meg selv. De fleste sesjonene var organisert som paneldebatter hvor to eller flere personer fortalte kort hvem de var og hvordan de har tatt i bruk sosial programvare. Resten av tiden ble brukt på spørsmål fra salen eller moderatoren. Tanken var helt sikkert veldig god, og arrangørene tenkte nok at dette skulle bli en interaktiv opplevelse og skape god dialog mellom publikum og foredragsholdere.

Flere av oss deltakere satt igjen med et annet syn på konferansen og følte at det ikke kom noe “nytt” ut av paneldebattene. Med såpass kort tid til hver enkelt, opplevdes mange av presentasjonene som svært like. Dette var veldig synd for foredragsholderne som kun fikk skrapet litt i overflaten, fremfor å virkelig dele sin erfaring med publikum. Jeg tror derfor konferansen hadde vært bedre tjent med å gi hver foredragsholder lengre tid slik at de hadde fått mulighet til å gå i dybden på det de snakket om.

Dersom du er interessert i presentasjoner fra konferansen, videooppsummeringer, bilder, twitter-feeds og bloggposter finner du det meste på denne siden.

Dette virker da litt risky…

I det forrige innlegget mitt så vi på tre ulike måter å implementere emosjonell design der de mer forsiktige kan ta vekk litt av riskfølelsen. Da vi snakket om emosjonell design gjennom personlighet, var vi også litt inne på det at dette kunne føles litt risky. Nå skal vi ta tyren ved hornene!

Å vise personlighet i design, som ellers i verden, innebærer alltid en liten risiko. Noen personligheter klikker rett og slett ikke. Dette kan høres veldig skummelt ut, og man kan fort bli fristet til å “safe” med å bare være generelt likandes og ikke så mye mer. Men tenk på hvordan det er i det vanlige liv; er det ikke bedre at folk knytter en følelse til deg, enn at du holder deg flat og nøytral og alle sier “ Nei, hun Nina er vel ok hun.. ”?

Det vil alltid være noen personligheter som ikke passer sammen, men dette kan faktisk være en ganske god reality-check. Dersom du har utviklet en personlighet som speiler brandet og systemet godt, og det er noen kunder som så ikke liker personligheten vår, har vi kanskje spart oss for et potensielt trøbblete kundeforhold i fremtiden? Og når vi på motsatt side ser alle dem som nå virkelig digger oss fordi vi har en bra personlighet, heller enn å bare si vi er ok – da er det vel win-win og en liten risk å ta?

Hva annet enn personlighet er utfordrende?

I tillegg til at personlighetene må passe, må man av og til overkomme skepsis, latskap og likegyldighet.

Det første er rett og slett å få brukerne til å stole på deg. Som nevnt i et tidligere innlegg, er det da viktig at overflaten gir et tillitsvekkende ytre. Det er faktisk slik at når “panseret” tydelig har fått ettertanke og er gjennomarbeidet, da får man følelsen av at det som ligger bak sannsynligvis også er samvittighetsfullt og skikkelig gjort, og det er mindre grunn til å tro at du vil møte noe som ikke henger på greip senere i prosessen.

Folk er egentlig ikke så late, de bare leter etter minste motstands vei. Her kan man coache folk mot målet gjennom å gjøre prosessen nærmest til et spill ved å gi insentiver og premier som kommer nærmere og nærmere jo lenger brukeren kommer i prosessen. For eksempel bruker Dropbox en premie på 250MB lagringsplass som brukerne gradvis ser komme nærmere etterhvert som han bygger opp sin konto med bilder osv.

Likegyldighet skjer når innholdet i siden er irrelevant eller dårlig presentert. Her er det rett og slett slik at

 ”Great content delivered in an emotionally engaging manner is like kryptonite for apathy!”

Og når noe går galt…

Enten man bruker emosjonell design eller ikke, vil systemer alltid feile. En eller annen gang har du downtime eller menneskelig feil eller lignende, og dette liker selvsagt ikke brukerne.

Men! Når du har en positiv emosjonell forbindelse med brukerne, da er det mye mer sannsynlig at de tilgir, og fortsetter å bruke og elske systemet. Når en feil skjer, vil responsen til brukerne være tuftet på hvordan forholdet deres til systemet allerede er. Dersom man allerede har et godt emosjonelt forhold og så takler feil med å kommunisere rolig og ærlig, og kommer med oppdateringer (“Vi jobber så hardt vi kan!”), forsikringer og beklagelser, kan man langt på vei roe negative følelser og vri disse tilbake til det positive.

 ”Emotional deisgn is your insurance to maintain audience trust when things aren’t going your way”

Dette var siste episode i seks-dels føljetongen om emosjonell design. Jeg håper det har vært interessant lesing og at du har fått lyst til å snuse på temaet!

Ok, så da vet du en del om emosjonell design, og kanskje du er fristet til å prøve det. Kanskje har du til og med overtalt oppdragsgiver om at dette er veien å gå, og nå trenger du en plan for hvor dypt i bassenget dere skal plumpe. I boka forslår Aarron tre veier å gå, tilpasset hvor modig og moden man føler seg på området.

Dypenden

Som du kanskje har forstått, er den modige veien å gå å redesigne hele systemet og brandet med emosjonell design og fokus på en personlighet i høysetet. Dette er nok det som kan gi mest uttelling, og det finnes mange gode eksempler på dem som har gjort det meget bra her.

Et tidligere nevnt eksemple er MailChimp, der personligheten til systemet virkelig klikket med brukerne og man opplevde brukere som virkelig digget personligheten til systemet og ble sterke ambassadører for tjenesten, noe utallige positive Twitter-meldinger vitnet om.

I tillegg kan vi nevne Tapbots, som er nyttige, små iPhone apper som for eksempel konverterer mellom ulike måleenheter eller hjelper deg å følge med på kroppsvekten din. Ganske kjedelige oppgaver, men gjennom å ha gitt sine interface personligheter, føler brukerne at de har en “partner in crime”. Personlighetene er inspirert av Pixarkarakteren WALL.E, og når brukerne omtaler tapbots bruker de begreper som “love”, “adore” osv.

Det er også verdt å merke seg Betabrand.com, en nettbutikk som selger klær, men de velger å se seg selv som et online magasin som tilfeldigvis selger klær. Betabrand skriver om sine produkter på en utrolig morsom måte, og har et stort galleri av “amatør superhelter” som utsetter klærne for dagligdagse prøvelser. Det finnes en morsom historie bak hvert produkt og mange av brukerne, også noen som intielt var skeptiske, har blitt hard-core ambassadører for produktene!

I det små

Det går også an å begynne litt i det små. Du kan ta noen mindre, kanskje midlertidige stunt og følg emed på hvordan brukerne reagerer. Kanskje det kan være så enkelt som å vise mer personlighet i det du desverre må vise en feilmelding? Eller kanskje du rundt påske kan kjøre en påskeegg-jakt rundt på sidene dine?

CoffeCup Software kjørte en påskeeggjakt, der påskeeggene man skulle finne bare var synlige på enkelte tider av døgnet og etter så og så mange sidevisninger fra brukeren. Ved å samle påskeegg kunne man vinne cash og software-premier, og sidene opplevde voldsom trafikk. I tillegg gikk salget opp, og antall følgere på Facebook og Twitter like så.

Den gyldne middelvei

I mitt forrige innlegg snakket vi om MailChimp som virkelig hadde gått linja ut med emosjonell design. De var imidlertid ikke så selvsikre i begynnelsen, og innførte derfor et valg som kunne “slå av personligheten” til siten og få en “flat” versjon (de kalte denne “party pooper mode”!). Dette ga dem en trygghet og de følte seg sikre på at de nå ikke ville støte bort noen, men da de etter en stund gjorde noen analyser, viste det seg at bare 0,007% av brukerne ville være i party pooper mode!

Selv om det i MailChimps tilfelle viste seg at den “flate” løsningen nesten ikke var vits å ha, kan dette kanskje være en smart og trygg vei å gå for mange andre.

Da har vi vært gjennom “Hvordan?” og nå sitter sikkert noen og lurer på om alt er bare gull og grønne skoger, eller om det finnes noen risikoer her også. Og selvfølgelig gjør det det – de skal vi se på i mitt neste og siste innlegg i føljetongen!

Personlighet

Ved siden av å kunne bruke følelser som psykologiske fellesnevnere i emosjonell design (som vi snakket om i mitt forrige innlegg), kan vi jobbe med den emosjonelle komponenten som ligger oppå følelsene, nemlig personlighet.

I denne sammenheng er det møtet mellom personligheter som er interessant. Personligheten til brukerne er selvsagt til stede, så den komponenten det må jobbes med her er systemets personlighet. Dette kan kanskje høres litt rart ut, men husk at det er først i møtet mellom personligheter at følelser oppstår! I boka snakker derfor Aarron om å jobbe med å gi systemet personlighet.

Alle kjenner til hvordan personligheter opererer i det vanlige liv, og alle vet at disse kan være uforutsigbare, og at av og til er det full krasj! Det kan derfor føles litt risky å introdusere noe som er så åpent for tolkning i våre dyrebare systemer, og det er lett å forstå hvorfor mange kan stille seg litt skeptisk til dette.

Nå har det seg imidlertid slik at vi kanskje bare må innse at tiden har kommet. Tidligere, da nettet var ungt og fortsatt i stor grad ble oppfattet som (og i noen tilfeller var!) useriøst og farlig, føltes det viktig å virke streit og veldig seriøs i sin fremstilling. Mange siter ble veldig like, og man kunne i stor grad skjule seg bak en generisk, flat og forretningsmessig fasade. Dette henger i stor grad igjen selv om nettet har modnet, og gjør at nettet er fylt med et mye flatere persongalleri enn verden ellers! Tiden har kommet for å skille seg ut i mengden ved å vise litt mer av seg selv!

Å finne sin personlighet

Men hva skal så denne personligheten være? Man skal selvsagt ikke finne opp en personlighet til systemet sitt sånn helt uten videre – falske personligheter fungerer sjelden! Det man velger å vise av personlighet må være ekte, og virkelig være det systemet står for og det bedriften bak virkelig er. Mange kjenner sikkert til teknikken “personas”. Personas brukes vanligvis til å beskrive personligheten til brukere i systemets målgruppe, slik at man kan bruke dette som en styrepinne for å treffe målgruppen. Aarron foreslår at man drar dette enda lengre, og faktisk utvikler en persona for systemet eller til og med brandet. Det er rett og slett “mannen i maskinen” som skal beskrives, slik at brukerne møter nettopp dette; en mann heller enn en maskin. Først når dette er på plass kan de gode møtene mellom brukerpersonligheter og systempersonligheter oppstå!

Aarron tilbyr en mal for hvordan å jobbe frem en brand- eller sitepersona på sine nettsider.

Suksess!

Det finnes en mengde gode eksempler på systemer som har fått til treffende og ekte personligheter. Et eksempel er MailChimp, et mailprogram som fremstår som lekent og hjelpsomt, og som til og med går så langt som å ha en liten maskot-ape. Apen har en solid kropp og et sympatisk fjes – noe som hinter om et solid system med en vennlig overflate!

For de systemene som bruker litt humor i sin personlighet er dette “omvendt-håkkisveis” prinsippet viktig; vi kan godt ha party in the front, men vi må vise at vi mener business in the back! Apen blander seg nemlig aldri inn i arbeidsflyen, og kommer aldri med tips eller kommentarer til selve arbeidet (som var der den beryktede bindersen til Microsoft i sin tid feilet – han kom med irrelevante og forstyrrende tips…), men han endrer seg stadig og sier morsomme og forfriskende ting. Folk får rett og slett lyst å arbeide seg gjennom for å se hva han gjør!

Nå er det slett ikke meningen at alle skal ha en maskot og bruke humor for alle penga, og i noen tilfeller fungerer ikke humor og lettbenthet i det hele tatt, f.eks ville det vært vanskelig å se for seg hos Kirkens Nødhjelp. Da er varme og personlige historier ofte en god vei å gå. Poenget er uansett at gjennom å gi noe med mer personlighet og ektehet, er man et steg på veien mot å knytte emosjonelle bånd.

Da har du fått mye bakgrunn for hvordan emosjonell design kan anvendes. I tillegg er det alltid kjekt med noen helt konkrete praktiske veier å gå, og disse kommer i mitt neste innlegg.

Hvordan å få til emosjonell design er selvsagt et godt spørsmål, og her har Aarron dessverre ikke noen ut-av-boksen fasit. (Som alle andre ting i designverden er anvendelsen veldig avhengig av kontekst, brukere osv.). Det som imidlertid er klart, er at det finnes en del triks man kan benytte seg av, og disse deles i to kategorier. Den første kategorien, som vi skal se på i dette innlegget, kan vi kalle psykologiske fellesnevnere. Den andre, som vi skal ta for oss i mitt neste innlegg, er personlighet.

Vi er like på bunnen!

Heldigvis er det slik at vi mennesker har en god del psykologiske fellesnevnerer, og følelsene våre er én av disse. Man kan godt si at følelser er morsmålet til alle mennesker helt fra vi er født, og det finnes noen ting man kan jobbe med som vil utløse positive følelser hos mennesker nesten samme hva!

Det gyldne snitt

Alle mennesker har det til felles at vi prøver å se oss selv i alt rundt oss, for å kunne knytte oss til det. Et kjent eksempel her er “the babyface-bias” som gjør at mennesker får positive følelser mot alt som ligner på ansikt, og spesielt baby-ansikt. Dette betyr ikke at man skal dekke siden sin med happy baby-fjes, dette stikker nemlig dypere, og her kan man være mer sofistikert enn å kjøre på med babyer.

Du har sikkert hørt om Det gyldne snitt, men visste du at Det gyldne snitt faktisk finnes i våre ansikter? Dette fører til at når vi ser et maleri, en bygning eller en webside vi liker på grunn av balanse basert på det gyldne snitt, er det egentlig speilbildet av oss selv i det vi observerer som trigger oss! Dette betyr at design som inneholder det gyldne snitt har en stor sjanse for å vekke underbevisste, positive følelser. Twitter brukte dette aktivt i redesignet av sitt grensenitt.

Kontrast

Videre er det slik at vi underbevisst alltid leter etter mønster, rett og slett for å automatisk kunne plukke ut når det skjer noe uregelmessig rundt oss (= kontrast), slik at oppmerksomheten kan kobles inn og vi kan reagere. Som designere finnes det to typer kontrast vi kan benytte oss av; visuell kontrast og kognitiv kontrast.

Visuell kontrast er det ganske opplagt at må brukes i layout, farger og typografi (selvsagt med forsiktighet, hjerna kan få overload av kontrast!), og gjennom dette kan vi lede brukeren til det som er viktig på siden. Tumblr bruker dette aktivt i sitt sign-up-form.

Når det gjelder kognitiv kontrast, dreier det seg om at når noe skiller seg ut, blir dette oppfattet med en identitet heller enn som en del av massen. Dersom denne identiteten er positiv, har vi begynnelsen på et sterkt posisjonert brand. Designeren Richard Mestre bruker dette på sin portfolioside duplos.org – dette ligner ikke på så mange andre portfoliosider!

Aesthetics usability effect

I tillegg til det gyldne snitt og kontrast, har vi “the aesthetics usability effect”. Noen kan av og til komme i skade for å si at utseendet bare er “glasur på kaka”, men da kjenner de ikke sannheten. Det er nemlig slik at når noe ser fint ut, får vi positive følelser knyttet til det, positive følelser gjør oss mer kreative, og når vi er mer kreative løser vi problemer enklere (og da oppfatter vi systemet som lettere å bruke!). I tillegg er det vel ikke fritt for at vi dømmer etter utseende – ville du ansatt han med en glimrende cv dersom han møtte opp på intervju i en skitten pysjamas?

Videre er det faktisk slik at når “panseret” tydelig har fått ettertanke og er gjennomarbeidet, da får man følelsen av at det som ligger bak sannsynligvis også er samvittighetsfullt og skikkelig gjort, og det er mindre grunn til å tro at du vil møte noe som ikke henger på greip senere i prosessen.

Variable rewards

Til sist kan vi nevne “variable rewards”. Dette er en avhengighetsskapende tendens alle mennesker har, og det er trangen til å fortsette med en aktivitet i håp om at rundt neste sving venter den store gevinsten/ noe veldig morsomt/ noe spesielt og sjelden osv. Det er dette som gjør at vi kan utvikle spillegalskap, og selv om ikke det er noe mål, kan man som designer jobbe med de samme mekanismene for å få folk til å føle spenning og gi dem lyst til å bruke tid på systemet. MailChimp er et eksempel på et system som gjennom morsomme og varierende beskjeder og kommentarer til brukeren gir folk lyst til å fortsette gjennom sidene for å se hva som blir sagt rundt neste sving.

 Det var altså noen triks man kan bygge på som vil vekke følelser og oppførsel styrt av følelser hos så og si alle mennesker. Oppå dette minste felles multiplum av følelser som gjør oss til mennesker – der har vi alle en personlighet. Dette er en annen emosjonell komponent vi kan jobbe med, og denne skal vi ta for oss i mitt neste innlegg!

Så, bortsett fra ønsket om å være den o store kokken som har laget en nydelig, ikke bare spiselig mat, eller den o heldige kunden som får spise dette (ref. pyramiden i mitt forrige innlegg) – hvorfor skal vi bry oss om emosjonell design? Er ikke dette med emosjonell design bare litt glasur og moro på toppen for designere som vil ha det gøy eller brukere som vil rote bort tiden på noe annet enn jobb? Nei, slik er det definitivt ikke – det går mye dypere enn som så.

“Emotional design is not about nice-to-have warm fuzzy experiences, it’s central to daily life and the decision-making process for consumers. The more effectively you can apply emotional design in your site, the better conversion rates and sales will be.”

Det har seg nemlig slik at opplevelser vi knytter følelser til (“emotional engagement”) faktisk lager dype inntrykk i langtidsminnene våre. Når vi opplever noe bra, settes en mental post-it i hjernen vår, som gjør det mulig for oss å fremkalle minnet av den gode opplevelsen. Når vi gjør dette får vi ikke bare lyst på mer av samme gode opplevelse, vi blir også mer tilbøyelige til å tilgi når ting går galt, og til og med til å snakke varmt om opplevelsen til andre!

(Hvorfor er det slik, spør du? Vel, dersom vi ikke satt disse mentale post-itene på ting som fremkalte betydelige følelser, ville vi ikke kunne gledet og over gode minner, og heller ikke kunnet lært av ubehagelige opplevelser. Vi ville vært dømt til å prøve og feile oss uendelig gjennom livet -uff!)

Som designere kan vi ha god nytte av dette – her har vi mulighet til å posisjonere både et brand og et system ganske hardt hos brukeren gjennom å trigge de rett følelsene. Når kundene vil ha mer blir de trofaste brukere som bruker mer tid og penger hos oss, og når de skryter av oss til bekjente blir de en ambassadør vi måtte betalt ganske mange marketing-kroner for å matche! Med andre ord – emosjonell design kan få uttelling rett på bunnlinja!

Da har vi noen gode argumenter på plass for “Hvorfor?”, og i mitt neste innlegg skal jeg gå inn på “Hvordan?”. Følg med!

Boka er en kjempefin intro til design og psykologi, og dersom du er spesifikt interessert i emosjonell design, vil jeg absolutt anbefale at du begynner hos Aarron – boka er ypperlig for dem som lurer på, eller trenger skyts til, hvorfor emosjonell design er et aktuelt tema!

Dersom du vil ha en enda kortere intro enn boka eller bloggpostene, eller kanskje du trenger noen andre eksempler, da kan du lese blogginnlegget av Aarron på ThinkVitamin.

Hva er emosjonell design?

Så, hva er emosjonell design? Her har Aarron en figur som er veldig konkret og som lett kan knyttes til en velkjent design-hverdag, og han har også noen gode forklaringer rundt emosjonell design. (Figuren har forøvrig vært nevnt før i forbindelse med Aral Balkans foredrag på konferansen The Big M).

For å begynne med figuren; Denne sammenligner interface design med Maslows velkjente behovspyramide. (Navnet interface design er ikke så viktig her, man kunne likegodt sagt interaction design eller noe annet; i denne sammenheng er det ikke er så viktig akkurat hvor bredt eller smalt man ser på dette). Prinsippet i en slik pyramide er at behovene i en lavere del av pyramiden må være dekket før man kan klatre seg oppover i lagene, og en høyere del av pyramiden kan aldri komme på bekostning av en lavere!

De nederste lagene i interfacepyramiden er functional, realiable og usable. Disse sikter til at systemet har de funksjonene brukerne trenger, at systemet er til å stole på med tanke på f.eks oppetid og at det ikke mister data, og at systemet er brukervennlig. Å ha en solid base i pyramiden er selvsagt ekstremt viktig og her kan bl.a kognitiv psykologi hjelpe oss, men når vi skal begynne å klatre i pyramiden er det den emosjonelle delen av psykologien vi skal spille på lag med.

Aarron påpeker at hittil, i interface designets barndom, har vi for det meste hatt nok med å kave rundt i de nederste nivåene. Det har vært utfordrende nok å komme seg opp på usable-nivået, der brukervennlighet ligger, men nå som vi er på vei inn i ungdommen holder faktisk ikke dette lenger; vi må vekk fra hygienefaktor-designet og opp i toppen av pyramiden! (Jeg er så enig, så enig!)

Det er nemlig på toppen vi finner de opplevelsene som er “pleasurable” – det er her man har ting som delight, joy og fun! Og det er jo dette vi alle drømmer om å både bruke og lage – skikkelig digge opplevelser som bare har D-E-T!

Så over til forklaringen. Emosjonell design er ikke en spesifikk type design, heller en angrepsvinkel for oppnå det vi alle drømmer om å bruke og lage. Emosjonell design kan ikke masseproduseres, og når man lykkes med emosjonell design, vil det føles som om det er en person man interagerer mer, ikke en maskin.

“Emotional design uses psychology and craftsmanship to create experiences for users that make them feel like there’s a person, not a machine at the other end of the connection”

For å utdype dette sier Aarron noe smart, han påpeker nemlig at Human Computer Interaction (HCI) er et forferdelig og utdatert ord. Det får det jo til å høres ut som om vi etterstreber at det skal merkes at det er en maskin med i bildet, heller å strebe etter at interaksjonene føles så “pleasurable” som en god samtale kan være. I det vi tar steget opp i de høyere delene av pyramiden burde vi samtidig slutte å snakke om at det er en computer med i samtalen!

Da har du fått en liten intro til temaet, og jeg håper du titter innom mitt neste innlegg også! Dette vil komme første uka i januar, og vil gå mer i dybden på “Hvorfor bry seg om emosjonell design?”

Oj, vi skal til London!

Forventningene var høye når Christian Holthe og Mari Torgersrud Haug deltok på Usability Week 2011 i London forrige uke. Konferansen ble arrangert av Nielsen Norman Group, startet av Jacob Nielsen og Don Norman. Det skal sies at vi ble noe “starstruck” da Jacob Nielsen ruslet inn på forelesningen første dag for å ta bilder av kollegaer og seminardeltakere.

NN Group jobber blant annet med å forske på designtrender, så de sitter på mye statistikk om forbrukere og atferdsmønstre på nett. Visste du for eksempel at:

• vi bruker 70 % av tiden på å se på venstre halvdel av en nettside
• vi ser bare på 42 % av bildene vi kommer over på nettet
• at multitasking egentlig er umulig for oss mennesker
• vi mennesker ikke klarer og lagre mer enn 5 til 7 ting i korttidshukommelsen vår – Millers magic number 7 +-2
• lojale kunder tenderer til å kjøpe 4 ganger mer enn førstegangsbesøkere på nett
• vi bruker kun 10 sekunder på å bedømme om en nettside er interessant eller ikke

Hvordan tenker vi nettbrukere egentlig?

NN Group har gjennom sin årelange forskning funnet flere mønstre på bruk av nett. Bannere og seksjoner som ligner reklame ser vi rett og slett ikke på, fordi vi er vant til at dette ikke er relevant for den informasjonen vi søker. Og vi liker å ha kontroll! Nettsider med lyd eller video som starter automatisk når vi laster en side, gjør at vi instinktivt ser etter måter vi kan slå av dette på. Det samme med bildekaruseller. Vi ønsker å ha mulighet til å velge det vi synes er relevant, og slippe å sitte og vente på at noe automatisk kommer rullende tilbake i synsfeltet vårt. Så tipset er å tilgjengeliggjøre funksjonalitet som lar brukerne styre bildekaruseller, lyd og video etter eget ønske. Det skaper både tillit og troverdighet, som kan bety mye for konverteringen og salg.

Multitasking og design av brukergrensesnitt

Vi mennesker liker å tro at vi kan multitaske. Sannheten er at ingen mennesker faktisk kan gjøre to ting nøyaktig samtidig. Noen er gode til å ta opp igjen tråden på påbegynte oppgaver raskt, men mange glemmer fort hva de egentlig holdt på med. I vår hverdag er det mer og mer vanlig at vi sitter med flere programmer, nettsider og enheter samtidig. Det er derfor nyttig at vi legger til rette for denne type bruk. Ved å vise hvilket søkeord som ble søkt på, (ja, noen glemmer faktisk dette) og markere besøkte linker legger vi til rette for at nettbrukere lettere skal huske hva de egentlig holdt på med. I tillegg bør vi fortelle brukerne hvor de er i nettstedlandskapet ved hjelp av brødsmuler og hvilket steg de befinner seg på i en bestillingsflyt.

Mennesker og mentale modeller

Hvilke forventninger vi har til et ett nettsted eller brukergrensesnitt bygger på tidligere opplevelser, vår kultur og vår hukommelse. Ting vi lett kjenner igjen og har brukt tidligere, krever mindre kognitiv anstrengelse når vi skal ta det i bruk.

Jacob Nielsen snakket om hvordan nye design patterns raskere blir standard i dag enn tidligere, fordi vi er mer mottakelige for nye ting. Mye av dette bygger på vår trang til og utforske og leke, som har fulgt oss siden barneåra. Når det er sagt, er det viktig at vi ikke tøyer grensene, og en gradvis introduksjon til nye og mer moderne design patterns er fortsatt å anbefale.

Kanskje noe av det viktigste Marieke McCloskey konkluderte med, som også snakket litt om mentale modeller. Var at det sjelden er match, mellom en designers mentale modell og en ordinær brukers mentale modell. Det er derfor svært viktig at vi samler inn data og analyserer tidlig i alle faser, slik at gapet mellom hva vi lager og hva brukere forventer blir minst mulig.

Du trenger ikke finne opp hjulet på nytt

Standard komponenter og konvensjoner vil fungere best i 90 % av tilfellene på nett, hevder Jacob Nielsen. Vi ser automatisk opp i høyre hjørnet når vi ikke finner det vi leter etter og vil prøve å søke etter informasjon. Blå understreket tekst er fortsatt beste måten å fremstille en link på. Og fitt’s law er fortsatt like gyldig i dag som for 20 år siden. Det var mye av dette vi forventet å høre etter å ha sett på websiden hans, useit.com.

Det er mye Jacob Nielsen sier som begynner å bli “common sense”, og som er gammelt nytt for oss som jobber i denne bransjen. Men det er få selskaper i verden som gjør så mye forskning på bruksadferd som NN Group. Forskningsresultatene gir oss verdifull kunnskap, som vi bør ta med oss videre inn i prosjekter og i vårt tankesett når vi designer løsninger.

Vi er i fremtiden

Don Norman holdt konferansens keynote med tittelen “Vi er i fremtiden”. Inntrykket av Don Norman er at han er meget oppegående, og fremstår som en slags bestefarfigur som man automatisk får mye respekt for. Denne mannen har mye og komme med. Norman snakket om at vi befinner oss i et univers av teknologi. I det daglige blir vi konstant konfrontert med ny teknologi som gjør at hverdagen vår blir litt enklere og mer praktisk. I bilen, i huset, på bussen, på jobben. Overalt er det ny teknologi, og vi tilpasser oss mer og mer en teknologi drevet hverdag. Norman trakk spesifikt frem appen SIRI, nylig lansert på iPhone, og hans kommentar var ”Artificial intelligence actually works”.
I kjent Don Norman stil hadde han noen spådommer rundt mennesker og teknologi. Vi har plukket ut de viktigste punktene.

• ”Smarttelefoner, nettbrett og pc’er vil smelte sammen og bli uniformt”
• ”Det kommer mange flere enheter som vil forandre markedet”
• ”Touch gestures vil bli mer vanlig for andre typer enheter som eksempelvis i hjemmet”
• ”Se opp for ASIA. De er i sterk vekst både økonomisk og innovativt”
• ”Det største fremtidige problemet for teknologien vil være knyttet til sikkerhet, brukskvalitet og personvern”
• ”Websider kommer til å bli APPS, og webdesignere blir APP designere”

Var det verdt å delta på Usabilty Week?

Usability Week er ikke konferansen du drar på hvis du ønsker å vite hva som er nytt på teknologifronten eller du søker inspirasjon til å tenke nytt. Usability Week er en konferanse som baserer seg på forskningsresultater og erfaringer av hva som fungerer over tid. Foredragsholderne er proffe og det er også deilig å slippe presentasjoner hvor halve tiden går med til å reklamere for et firma eller produkt.

Interaksjonsdesign er fortsatt et ungt fagfelt, og grensene mot andre fagfelt er ikke klart trukket opp. Personlig synes jeg at mange av de mest interessante tingene foregår i “gråsonene” mot de tilgrensende fagområdene – det er nesten som om man lærer mer av å se på disse områdene, enn å bli blindet av å “se rett på sola”! Jeg har derfor latt meg begeistre veldig av to bøker skrevet av Susan Weinschenk, som har doktorgrad i psykologi.

100 snack-style fakta

Den første boken, 100 things every designer needs to know about people, inneholder 100 snack-style fakta fra psykologiens verden som er relevante for oss designere (“webdesignere”, som Weinschenk velger å si). De 100 faktaene er gruppert i bolker som “How people see” og “How people focus their attention”, og hvert fakta er lagt opp på en måte som gjør det lett å lese, lett å forstå og lett å huske pga bl.a gode eksempler. Weinschenk praktiserer det hun preker!

Som eksempel vil jeg nevne hvordan faktaet “#51 Variable rewards are powerful” i bolken “What motivates people” er bygget opp. Her forklarer Weinschenk først hva dette psykologiske fenomenet går ut på, eksemplifiserer det gjennom å knytte prinsippet til kasino-spilling, nevner det faktiske faglige navnet (operant conditioning), viser en graf som eksemplifiserer fenomenet, og inkluderer en anekdote om den faktiske forskningen på dette feltet. Til slutt viser hun hvordan dette brukes helt konkret hos Dropbox, før hun oppsummerer det 3 sider lange faktaet med en liten punktliste med “Takeaways”.

Etter å ha lest faktaene vil man merke at overskriftene til hvert fakta oppsummerer innholdet så godt at disse i ettertid kan brukes som nyttige og lettvekts reminders om hva hver enkelt dreide seg om!

Det variere litt hvor nært hvert enkelt fakta er knyttet til interaksjonsdesign, selv om parallellen er trukket veldig godt ved mange av dem. Dette er imidlertid ikke noen krise – de tipsene som kan være vanskelig å se praktisk anvendelse av har uansett enorm fun-fact verdi!

Erfaringer

Jeg leste denne boka i ett jafs, og det tok ca en arbeidsdags fokusert lesing. Det føltes litt som å hoppe fra snack til snack på et tapasbord, og var rett og slett morsom lesing!

De 100 faktaene i boken begynte originalt som en bloggserie på www.whatmakesthemclick.net. På denne nettsiden er finner man stort sett alle de 100 faktaene fra boken, og noen til som ikke ble valgt ut til boken. Jeg vil faktisk anbefale å lese boken heller enn bloggen – bloggen har ikke inndelingen i bolker som boka har, og flere av faktaener og overskriftene er omskrevet til det bedre før de nådde bokformen. Et par av de originale 100 postene fra bloggen er også byttet ut. Noen av eksemplene i boken er knyttet til videoeksempler og har gode kommentarer fra lesere, men jeg synes fortsatt at boka hadde en edge, selv om jeg da måtte bytte til Macen for å se eksemplene og evt kommentarene.

Favoritter

Mens jeg leste boken var det selvsagt noen fakta som festet seg som favoritter, enten fordi jeg tenkte “Oj! Det var nyttig, det kan jeg anvende imorgen!” eller fordi de slo meg som rett og slett fascinerende fun-facts.

I listen under har jeg først listet nummeret faktaet har i boken, deretter nummeret det har på bloggen. Linken går til bloggposten – vær oppmerksom på at noen av faktaene har ulike overskrift i bok og blogg, og kan ha forandret noe innhold.

4 nyttige fakta

#20/#03 People remember only four items at once
#28/#60 Some types of mental processing are more challenging than others
#53/#08 Unpredictability keeps people searching
#92/#10 People want more choices and information than they can process

4 gode fun-facts

#24/#06 People reconstruct memories each time they remember them
#43/#58 Expectations of frequency affect attention
#59/#40 People assume it´s you, not the situation
#78/#71 Pastoral scenes make people happy

What makes them click?

Den andre boken, som faktisk er skrevet først, heter Neuro Web Design – What makes them click?. Denne boken tar for seg noen utvalgte områder i større dybde, og har man lest den andre boken først, går denne lekende lett fordi man kjenner konseptene! Denne boken inneholder generelt bedre og mer matnyttige knyttinger rett til interaksjonsdesign, så den anbefales på det sterkeste!

Kritikk

Eventuell kritikk mot bøkene fra meg må være at, som med mye av vitenskapen knyttet til interaksjonsdesign, blir også disse bøkene ofte veldig giret mot nettbutikker – nesten så man skulle trodd det var det eneste vi noen gang designet!

Mitt navn er Siri og jeg går første året på masteren informatics: design, use and interaction på Universitetet i Oslo. Bekk har vært flinke til å profilere seg på UiO, så da Bekk inviterte til workshop i forbindelse med FUNK-konkurransen var det klart at jeg måtte melde meg på.

Workshop i forkant av konkurransen

Målgruppen for workshoppen og konkurransen var først og fremst studenter med interesse for interaksjonsdesign og brukeropplevelse. På workshoppen gav Nina oss en introduksjon om design for mobil teknologi og vi fikk prøve ut en ipad, før vi i grupper fikk i oppgave å lage et utkast til en mobil applikasjon med temaet reise. Vi hadde begrenset med tid, det var ikke alle som kjente hverandre fra før og de fleste hadde ulik bakgrunn så det ble en utfordring, men vi fikk utdelt noen eksemplarer av metodekortene til Bekk som gav oss tips til hvordan vi kunne jobbe. Alle gruppene kom tilslutt opp med forslag til ideer og noen low-fidelity prototyper som ble diskutert i fellesskap.

Workshoppen hadde ikke noen direkte tilknytting til konkurransen, men fungerte mest som inspirasjon og skulle motivere oss til å delta. Det var absolutt en fordel å ha vært på workshoppen ettersom vi fikk tips til hva som burde inngå i besvarelsen, det ble blant annet sagt at den personen som vant i fjor vant fordi hans bidrag gav dem den beste brukeropplevelsen. Jeg bet meg merke i dette og forstod det slik at kreativitet ville bli belønnet. Ellers fikk vi beskjed om å skrive litt om oss selv, hvorfor vi burde få bli med på konferansen (hva vi ville få ut av det) og hvorfor jeg ville være en god reisepartner.

I min besvarelse tok jeg utgangspunkt i metodekortene til Bekk og prøvde i en mer eller mindre uformell tone å selge meg selv inn på konferansen, noe som tydeligvis fungerte bra. Før jul fikk jeg beskjed om at jeg hadde vunnet og skulle få lov til å bli med på tur. Jeg ble selvfølgelig veldig glad, det er jo ikke hver dag en får en gratis tur til USA og det blir ikke så mange slike turer når man er student.

Tur og konferanse

25. mars reiste jeg og tre fra Bekk (Kristian, Anders og Reinert) avgårde til San Francisco. I forkant av dette hadde jeg møtt Kristian og Reinert til lunsj på Skuret, så kan ikke si at jeg kjente dem noe særlig, men dette endret seg raskt. Vi hadde blant annet god tid til å bli kjent på den lange flyturen, så det var ikke noe problem. Alt det praktiske i forbindelse med reisen og konferansen hadde Bekk fikset, så jeg trengte nesten ikke å tenke på annet enn pass og koffert.

På konferansen Web 2.0 Expo fikk vi muligheten til å velge mellom mange interessante foredrag, innenfor flere ulike temaer. For min del ved det stort sett de foredragene som innenfor temaet design og UX som fristet, det var også disse som var mest relevant i forhold til utdannelsen min, men et var også foredrag innenfor temaene produkt og markedsføring som vekket interesse.

Noen temaer var jeg allerede kjent med fra universitetet, så derfor benyttet jeg muligheten til å utforske nye temaer som jeg ikke hadde vært så mye borti tidligere. Blant annet gamification, webfonts, web 3.0, viral advertising, start-ups og data visualization.

I tillegg til disse var det flere foredrag som handlet om forskning noe som er interessant ettersom jeg vil få bruk for det i løpet av masteroppgaven min. De fleste som deltok på konferansen var representanter fra ulike bedrifter, noe om også gjenspeilte seg i foredragene, som mye henvendte seg til bedrifter og gikk inn på hvordan bedrifter kunne forbedre sin virksomhet. Det var altså ikke alt som var like relevant for meg som student, men det var likevel interessant få med seg.

I løpet av konferansen var det mye fokus på blant annet mobil, touch og brukermedvirkning. Det var fint å få bekreftet at det vi lærer på universitetet ikke er helt utdatert og motiverende å se det er bruk for den kunnskapen vi tilegner oss i arbeidslivet.

Som interaksjonsdesigner (som jeg håper på å ende opp som etter endt utdanning) tror jeg det er viktig å holde seg oppdatert på trender innenfor teknologien og ha litt kjennskap til markedsføring i tillegg til å være god på brukeropplevelse. I og med at det var såpass mange temaer å velge mellom fikk jeg muligheten til å bli kjent med bransjen fra flere ulike vinkler, og sitter igjen med at alt på et vis er knyttet sammen.

Konferansen varte i fire dager så vi hadde god tid til å være turister i San Francisco. Da ingen av oss hadde gjort så mye research på forhånd tok vi alt litt på sparket, men fikk likevel med oss de viktigste attraksjonene som trikken, Fishermans Warf, Alcatraz og Golden Gate Bridge. Uten om dette tok vi en sightseingbuss rundt i byen, og fikk sett chinatown, besøkt hippie-bydelen Haight-Ashbury og den Mexicanske bydelen The Mission hvor vi spiste mexikansk mat og testet ut utelivet. Ett av høydepunktene var likevel da vi leide et lite småfly og fløy over byen og Golden Gate i strålende solskinn.

I løpet av denne turen fikk jeg altså i en uformell setting muligheten til å bli kjent med bedriften Bekk og fikk et inntrykk av hvordan det kan være å jobbe i konsulentbransjen. Det var en veldig fin tur, og jeg var heldig både med konferansen, været og reisepartnerne og sitter igjen med mange fine minner og ny kunnskap som jeg sikkert får bruk for videre i studiene.

Tusen takk for turen!

Siri Bergmann Stølen

Bruce Lawson fra Opera

Bruce Lawson (@brucel) holdt et forholdsvis teknisk foredrag som han kalte “Breaking out of the walled garden: HTML5 and the open technology for mobile development”. Siden vi ikke er utviklere, ble mye av HTML5 detaljene litt for nitty-gritty for oss (Bruce elsker HTML5!), og vi har derfor fokusert dette innlegget på ting Bruce hadde å si om filosofien “One web”, og om hvordan det å lage apper begrenser publikumet ditt til dem som er på akkurat den plattformen du utvikler for, mens en mobiltilpasset side gjør at du kan nå et bredere publikum.

One web

Bruce begynte med å dele sin filosofi om at vi egentlig ikke bør snakke om “the mobile web”, “the desktop web”, “the tablet web” osv, men at vi bør ta innover oss at det bare finnes ett nett, som vi så kan se på ulike måter gjennom ulik hardware og ulike browsere. Han poengterer dette med et sitat fra Stephen Hay:

There is no mobile web. There is only the web, which we can view in different ways. There is also no desktop web. Or tablet web.

Videre viste han til hvordan W3C Mobile Web Best Practices ser på hvordan å omsette dette “one web” til praktisk arbeid:

“One web” means making, as far as is reasonable, the same information and services available to users irrespective of the devce they are using. However, it does not mean that exactly the same information is available in exactly the same representation across all devices.

Mobiltilpasset side eller app?

Som representant for Opera, som jo utvikler Opera-browseren, var det ganske naturlig at Bruce hadde som standpunkt at mobiltilpasset nettside er løsningen fremfor å lage en app. Begrunnelsen til Bruce var kort og godt at det å lage apper begrenser publikumet ditt til dem som er på akkurat den plattformen du utvikler for, mens en mobiltilpasset side gjør at du kan nå et bredere publikum. Det ble ikke noe særlig diskusjon rundt dette (dessverre), og Bruce hoppet videre til å snakke om hvordan man kan angripe det å lage mobiltilpasset nettside.

Hvordan lage den mobiltilpassede siden?

Bruce nevnte 3 måter å gjøre nettsider mobilvennlig på (disse kan kombineres!)

1. Lag en spesialisert mobilside (eks m.db.no)
2. Gjør ingenting
3. Optimaliser for mobil

Med nummer 1 mener Bruce å designe en side som er tilpasset liten skjerm, og presiserer at dette ikke betyr en side som er “dummed down”. I mange tilfeller mener han at brukerne kan trenge nesten en komplett reproduksjon av funksjonalitet som finner på andre versjoner, men dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Han nevnte at man her kan benytte seg av “browser-sniffing”, altså at hvilken browser man kjører på (er det Safari for mobil eller vanlig Safari?) blir detektert, og så får man vist den versjonen som er tilpasset enheten man er på. Han advarte imidlertid mot å gjøre dette uten å gi en link for å la brukeren selv endre til andre versjoner, ettersom det av og til kan være at brukeren faktisk ønsker å se fullversjonen på mobil.

Med nummer 2 mente Bruce at mobilbrowsere generelt gjør en ok jobb med å skvise om desktopversjonen av nettsiden ned til mobilversjonen, så man kan satse på dette, selv om det egentlig ikke anbefales. Dersom man velger dette, er det imidlertid viktig å sniffe etter om det er museevents eller touchevents som skjer i browseren, ettersom man ikke kan gjøre alt med touch som man kan med mus.

Nummer 3 innebærer å ta innover seg at mobildevices også er forskjellige seg i mellom. Her sier man til browseren at “dersom du er så og så vid, bruk enkeltkolonne, og dersom du er så og så vid, bruk flere kolonner”. Dette er ikke det same som browser sniffing, men er “responsive design” som kan gjøres ganske enkelt med CSS Media Queries. Ved slik håndtering er testing veldig viktig, da man ikke vet hvordan siden vil oppføre seg før man har sett den i aksjon. Se http://mediaqueri.es for eksempler.

Ressurser

Presentasjonen til Bruce (en variant han holdt på SWSX), og mye annet relatert material kan du se på http://my.opera.com/ODIN/blog/web-anywhere-mobile-optimisation-with-html5-css3-javascript-bruces-sxsw-tal
Bruce anbefalte også ressursene på http://dev.opera.com/, og for dem som er spesielt interessert i tilgjengelighet anbefalte han Relationship between Mobile Web Best Practices (MWBP) and Web Content Accessibility Guidelines (WAG)

Våre refleksjoner

Vi kunne ønsket oss mer diskusjon omkring app vs mobilside! Selv om foredraget jo ble holdt av en som naturlig var meget pro mobiltilpasset side, ville det vært interessant å fått en skikkelig diskusjon omkring hvorvidt han faktisk mente dette i alle tilfeller, eller om han var tilbøyelig til å si at i noen tilfeller ville en app gjøre susen bedre. Spesielt aktuelt er dette i lys av at det finnes funksjonalitet på f.eks en iPhone som en mobiltilpasset side ikke får tak i og dermed ikke kan benytte seg av, som f.eks addresseboken din. Bruce nevnte så vidt noe om at dette snart ville være løst og også mobilsider ville kunne få tak i disse funksjonene, men dette ble ikke diskutert videre.

I tillegg savnet vi en eller annen slags konklusjon på hvilken av de 3 variantene mobiltilpasset side Bruce selv ville anbefalt! Vi fikk følelsen av at han tenderte mot nummer 3, og vi stiller oss bak den som en smart løsning som kan være med på å løse utfordringen med at det finnes så veldig mange ulike mobile enheter.

Dan Robert og Nina fra FUNK har vært i Bath, UK på mobilkonferansen The Big M. Her refererer vi fra de ulike foredragene, og du kan se oversikten vi har laget på oppsummeringsinnlegget.

Beyond usability on mobile

Aral Balkan (@aral, http://aralbalkan.com/) er mannen bak den populære twitter-appen Feathers, og holdt dagens eneste direkte UX-fokuserte foredrag. Aral definerer seg som både experience designer og utvikler, og er litt av en multikunstner, i tillegg til å være en meget hyggelig fyr!

Foredraget var ikke super-mobil-rettet, men av en litt mer generell UX-karakter. For en erfaren UX-person var det lite nytt å høre, men foredraget var uten tvil nyttig for utviklerne i salen, og det er alltid gøy å se en engasjert og energisk person snakke om UX!

Features er gammelt nytt – bring on the experience!

Aral er svært opptatt av det emosjonelle og positivt overraskende ved experience design. Hans hovedpoeng var at det ikke holder at løsinger er ”usable, functional and reliable” – de må være ”delightful, magical and fantastic”.  Vi må komme oss ut av interaksjonsdesignens “barndom” og over i en videreutvikling der vi virkelig kan snakke om opplevelser. Aral dro frem sammenligningen med at da film først ble introdusert, trodde man det skulle være et rent teknisk produkt som bare objektivt fanget noe som skjedde. Vi vet alle nå at film er mye mer en dette, og at det har utviklet seg en hel kunstform omkring film som dreier seg om emotions, effekter, opplevelser og svært sofistikerte produksjoner.

På samme måte må vi begynne å bevege oss vekk fra vår barndom, der vi bare klarer å ta innover oss (og har mer enn nok med) features og funksjonalitet, og begynne å bevege oss målrettet mot de virkelig gode opplevelsene. En annen god sammenligning som ble nevnt, var at i tidligere tider var det kanskje ok om maten din bare var ikke-giftig og smakte ikke-pyton, men i dag er det ingen som drar på restaurante med håp om å bare overleve måltidet – vi er ute etter noe skikkelig godt og en god matopplevelse. Vi komme oss ut av “barely edible” standarden, og begynne å designe gledelige opplevelser!

Aral poengterte dette med uttalelsen ”The age of features is dead. Welcome to the age of User Experience”. Her rettet han i samme slengen en kritisk pekefinger mot begrepet interaction design, som han mener ikke er godt og gir rom for at ting skal bare være spiselige, og foreslo at “experience design” er en bedre betegnelse for hvordan man bør jobbe med dette. Han gjorde også et poeng utav at selv om produkter og tjenester som ser bra ut lettere blir akseptert og elsket av brukerne (Apple-produkter er et bevis på dette!), er det ikke nok i lengden. Brukerne har så mange erfaringer og forventninger til tjenester og produkter at utseendet alene ikke lenger holder – vi må lage noe som har ”det lille ekstra”.

Aral mener at den viktigste faktoren som skiller produkter og tjenester fra hverandre – og som gjør at vi ønsker oss den ene heller enn den andre – er brukeropplevelsen. I dag sitter store deler av verden helt på toppen av Maslows behovspyramide, og dette sammen med det overveldende antaller produkter og tjenester vi kan velge mellom, gjør at vi velger bort det vi ikke finner interessant eller som ikke tilfredsstiller våre behov 100%. Differensieringen gjennom god brukeropplevelse er derfor uhyre viktig – og det er vår plikt som profesjonelle aktører å lage noe som er så godt som overhodet mulig.

Hvordan oppnår man det lille ekstra?

Så hvordan gjør man det – hvordan lager man et produkt eller en tjeneste som har det lille ekstra? Hva er det som får oss mennesker til å lengte etter og til og med betale for ”det lille ekstra”?

Aral poengterer at vi er mennesker, ikke maskiner. Som mennesker kommuniserer vi med hverandre og med tingene rundt oss. Selv når vi kommuniserer gjennom den mest direkte kontakt – ansikt til ansikt – kan det oppstå misforståelser. Dersom vi kommuniserer uten at vi er på samme geografiske sted (f.eks gjennom videokonferanse) øker sjansen for misforståelser. Dersom vi i tillegg ikke ser hverandre (f.eks gjennom telefon) øker sjansen enda mer, og slik kan vi fortsette utover i misforståelsens verden gjennom tjenester som chat, IM osv. (Aral synes forøvrig det er ganske morsomt at vi forsøker å re-humanize mange av de “fjerneste” kommunikasjonsmåtene ved å putte inn emoticons for å poengtere om vi er ironiske el.l!)

Med dette i bakhodet spurte Aral om det da er rart at det oppstår misforståelser i vår kommunikasjon med maskiner? For at vi som mennesker best skal kunne kommunisere med en maskin, må vi som jobber med brukeropplevelse, forsøke å lage systemet slik vi tror det vil være mist mulig sjanse for misforståelser mellom brukere og system. Vi må fokusere, og fokusere på de riktige tingene, nemlig brukernes behov – ikke egne eller andres (kundene). Vi må ha en svært god forståelse for mennesker og aldri glemme at vi designer for mennesker!

Kun gjennom dette vil man kunne lage noe som har ”det lille ekstra”, og i følge Aral foregår dette ved å ivareta brukernes behov under hele utviklingen. Derfor poengterer Aral at design ikke er en demokratisk prosess, men at designerne må være fokusert på å alltid ivareta brukernes behov og ikke la seg påvirke av eksterne faktorer som kunder, penger osv. Spørsmålet han mente man måtte stille de som ville stille andre krav til produktet enn bare brukernes behov var “Ser du noe som helst spor av marked/salg/forretning sine behov i Apple sine produkter?”.

Og mobile enheter?

Som nevnt var ikke foredraget spesielt mobil-rettet, men Aral kom med noen viktige poenger.

Når en brukeropplevelse foregår på en mobil enhet, forsterkes de behov brukerne måtte ha. Dette er spesielt fordi kontekst er så utrolig viktig må mobile enheter, samt at de ulike enhetene kan ha ulikheter i bruksmønster, kontekst, behov og forventninger. Av den grunn er det om mulig enda viktigere å forsøke forstå brukernes behov, og skape produkter og tjenester som ”kommuniserer” med brukeren.

I tråd med dette fremhevet Aral Donald Normans begrep ”affordance” som et viktig element for for å kommunisere med brukeren og tydeliggjøre interaksjonen og opplevelsen.

Aral påpekte at når man designer for mobile enheter må testingen foregå på enheten og ikke på en eller annen emulator eller simulator på en større skjerm. Man må ut i det naturlige miljøet der enheten faktisk vil bli brukt, og først da kan man begynne å skjønne hvor man må forbedre og hvor man har truffet blink.

Våre refleksjoner

Som nevnt innledningsvis var det lite nytt under solen for noen som har drevet med UX en stund. Populariteten av foredraget blant utviklerne viser imidlertid at dette er et veldig viktig budskap som alle i UX må fortsette å spre våre kollegaer fra andre fagfelt, for som Aral poengterte; “UX is a crosscutting concern, and not the responsibility of just one little UX-person somewhere in a corner!”.  I tillegg kan man ikke stikke under en stol at Aral er en fryd å høre på, og hadde hele salen i høy latter flere ganger.

Den viktigste refleksjonen er kanskje det å huske å heve seg over det å være “hygienefaktor-designer”. Selv om den verden Aral beskriver der man ikke trenger å ta hensyn til hverken kunder eller penger virker ganske utopisk, kan vi alle etterstrebe å alltid pushe på enda litt lengre på vegne av brukerens opplevelse. De fleste av oss ønsker jo å definere oss som experience designers – så la deg inspirere ekstra av Aral og push på litt ekstra for brukeropplevelsen når tid og penger presser på. Og dersom du befinner deg i en situasjon der du faktisk har anledning til å lage et herremåltid “ubesudlet” av andre hensyn – kjør på og gled brukeren med taco på en mandag!

App distribution and monetisation – The only thing more important than lines of code

Raam Thakrar (@raamthakrar) fra Touchnote er entreprenør og businessman, og holdt foredraget med denne tittelen. Firmaet han jobber i har en app som lar deg lage fotopostkort fra bildene du har på mobilen. De er dermed litt uvanlige i og med at de skaper verdi gjennom å produsere et fysisk produkt fra mobilsoftware!

Raam snakket i hovedsak om hvordan å tjene penger på å utvikle apps. Vi fikk inntrykk av at han i mest snakket til freelance-utviklere, og dessuten bar foredraget preg av å være farget av en pågående diskusjon i UK om hvordan man må spille på lag med “operatørene” for å tjene penger. Vi fant dette noe forvirrende ettersom vi ikke opplever at denne diskusjonen har truffet Norge enda, i tillegg til at “operatører” ble brukt om både hardware-produsenter som Samsung, Nokia og HTC, og teleoperatører som Telenor, Netcom og Vodafone.

Vi har derfor oppsummert dette foredraget med å legge vekt på hovedbudskapet: å tjene penger på apps er vanskelig!

Hvorfor er det så vanskelig å tjene penger?

Hovedårsaken til dette er at dersom man håper å tjene penger på salget av selve appen i seg selv, må man selge så utrolig mange kopier for å faktisk få noen ROI (return on investment). Dette er fordi hver kopi av appen må være billig for at folk i det hele tatt skal kjøpe den, så inntjeningen per kopi blir veldig liten, og dersom man i tillegg tar innover seg at distributøren (f.eks AppStore) tar et stykke av kaka, må man i følge Raam selge minst 50.000 kopier før man i det hele tatt kan snakke om inntjening.

Dette høres kanskje ikke så mye ut, men her må man huske et par ting. De fleste apper må være noen lunde spisset mot et eller annet publikum for å lykkes – man lykkes sjelden dersom man er “alt for alle”. Desverre, jo mer man spisser (og teoretisk sett jo bedre appen blir), jo mindre blir taket for hva som kan være din totale brukermasse. Raam brukte en bysykkelapp for London som eksempel. Selv om London er en enorm by, er det bare x% av innbyggerne som er interessert i bysykkel. Av disse er det kanskje bare y% som har riktig mobil for å få brukt det du tilbyr, og allerede da har regnestykket ditt landet deg på et ganske lavt antall potensielle brukere. Dersom man så tenker at av disse igjen er det bare z% som faktisk kommer til å kjøpe appen din, kan du fort havne på et sted der det er vanskelig å komme opp i de 50.000 brukerne Raam mener trengs.

To muligheter for å få inntjening

I lys av alt dette mener Raam at du som enkeltstående utvikler som har lyst å jobbe med apps (og tjene penger!) i hovedsak har to valg.

Det første valget er å selge konsulenttjenester til en stor bedrift og utvikle apps for dem. Denne bedriften vil da betale deg konsulenttimer, og du vil ikke være avhengig av hvordan det går med appen for å få inn pengene dine. For store bedrifter er det jo ofte ikke så farlig om man tjener penger på selve appen, for dem kan det være viktigere å bare ha en mobil tilstedeværelse, og kan du hjelpe dem med det får du lønna di.

I forbindelse med denne første vinklingen nevnte Raam en virkelighet som kan falle oss UXere tungt om brystet, hvertfall de dagene da vi bare har på oss UXhatten og ikke den lille businesshatten også, – Kjenn kunden din, ikke bare brukeren! Med dette mente han at når man tjener penger som lønn fra en kunde og ikke rett fra bruker (som i valg 2), er det egentlig kunden som skal være vel så fornøyd med det du lager som brukeren…

Det andre valget for å tjene penger vil være å utvikle din egen app, og da må du ha følgende helt klart for deg: Du må ha tenkt ut en modell for hvordan du skal tjene penger, dette er i følge Raam det aller viktigste, nest etter å ha et godt produkt. (En digresjon; først definerte han produktet som “lines of code”, deretter skjerpet han seg heldigvis og sa at UX var av paramount importance!). Kommentar: Dette tankesettet kan selvsagt også brukes av store firmaer som faktisk ønsker å tjene på appene sine, ikke bare “være tilstede” gjennom dem!

Inntjeningsmodellene Raam viser til i valg to kan deles inn i tre typer, og disse kan brukes i kombinasjon. Alle disse er avhengige av at brukerne elsker appen din, ettersom din ROI er helt avhengig av brukerne kjøper og/eller bruker appen din massevis!

1. Appen må være rigget for viral spredning som er omtrent eneste måte å komme opp i nok antall for å tjene på bare det. For å spre seg viralt må appen f.eks enten bli en farsott som folk får dilla på (eks Angrybirds) eller noe som er “universelt supernyttig” (eks Dropbox).
2. Appen må ha en eller annen abonnementsmodell for å få inn penger, også etter at det initielle kjøpet har skjedd. F.eks er Raams Touchnote slik at man får første postkort gratis, og deretter må betale for et abonnement.
3. Du må jobbe sammen med en operatør (her menes hardware-leverandør) og lage apper som får hardwaren til å se fantastisk ut. Raam mener det er så lite differensiering i selve mobilhardwaren og OS´ene i dag (dette kan selvsagt diskuteres) at tilknyttet software nærmest er eneste måte for leverandørene å differensiere seg på. Gjennom at hardwaren ser fantastisk ut ved hjelp av software, kan samarbeidspartneren din tjene mer penger. Slik software innebærer at appen faktisk bruker en del av hardwarne til å gjøre noe noe veldig kult, f.eks Shazam som bruker hardware- mikrofonen til å lytte på sanger som softwaren så kan gjenkjenne.

Våre refleksjoner

Inntrykket vi satt igjen med var at dette var veldig viktig business-lærdom for de som satt i salen og håpet på at de skulle bli rike på apps. For de som utvikler apps av andre grunner er dette også interessante refleksjoner, og selv om vi hverken håper eller tror at disse tankene vil legge en demper på den voldsomme app-utviklingen, vil det bli spennende å se om app-økosystemet endrer seg til å fokusere på andre typer apper dersom Raams tanker blir alment akseptert.

I 2011 betaler vi ikke lengre med kontanter (kun 5% av alle betalinger, 2008 [i]), men drar kortet  (250 korttransaksjoner per innbygger, 2008 ⁱ), betaler regninger i nettbanken (180 millioner transaksjoner, 2009 ⁱ) eller via AvtaleGiro (60 millioner transaksjoner, 2009). Når fysiske penger ikke lenger bytter hender, er det vanskelig å få en følelse med forbruket.

På TV3 illustrerer programlederne i ”Luksusfellen” det månedlige forbruket på en tavle med tusenlapper og kjente utgiftsposter. Deltagerne rister på hodet, blir på gråten eller ler av uvitenhet om egen økonomi. Mange kan nok tenke seg å se sin egen økonomi på denne måten – men hvem har lyst til å blottlegge seg på tv?

Nettbank har fått sitt eget lille bank 2.0, med mye hype rundt BankSimple, og den amerikanske økonomi-tjenesten mint.com med over 5 millioner brukere. I de sosiale mediene blir det skrevet ønsker om lignende tjenester i Norge, og i Danmark har noen allerede sådd et spir for å åpne opp data-siloene.

“However beautiful the strategy, you should occasionally look at the results.”
- Winston Churchill

Men når man snakker om utvikling innen banksektoren, havner fokuset fort på begrensningene, enten det er sikkerhet, lovgivning, kostnader eller problemer med leverandører. Bankene sitter på et enormt datagrunnlag som kan gi kundene muligheten til å analysere sin egen økonomi.

Storebrand Bank lanserer nå den første delen av tjenesten ”Mitt forbruk”, en tilleggstjeneste til nettbanken som kategoriserer og visualiserer utgiftene til bankkundene deres automatisk.

Vi vet at Storebrands kunder vil få nytte av å se økonomien sin i et nytt perspektiv, og håper andre banker kommer etter.

Artikkelforfatterne har stått for løsningsarkitektur, grensesnittsutvikling og interaksjonsdesign i løsningen.
[i] Tall fra Norges Bank: http://www.norges-bank.no/Upload/Publikasjoner/Betalingssystem/Aarsrapport_om_betalingssystem_2009_pressekonferanse.pdf

Dan Robert og Nina fra FUNK har vært i Bath, UK på mobilkonferansen The Big M. 2011 er første gang dette arrangementet kjøres, og det var lagt opp til én dag med foredrag og én dag med workshops.

Hva gikk konferansen ut på?

Målgruppen for konferansen er utviklere, UX-folk og businessfolk, men vi synes konferansen hadde en overvekt av utvikler-relaterte innlegg. Av de ca 200 deltagerne virket det også som om det var en klar overvekt av utviklere, ca 70%, og vi var de eneste ikke-UK deltagerne. Mange deltagere var freelancere og entreprenører, men det fantes også deltagere fra større selskaper som IBM, Nokia og Vodafone.

Til vår store overraskelse hadde de ikke wifi i konferanselokalene som ble brukt Dag 1 (konsertscene – tenk Sentrum Scene!) og våre norske Mac-ladere fungerte ikke selv med adapter… Takk til hyggelige deltagere som delte ladere og nett via iPhone hotspot!

Vi har tweetet på @bekkopen, og også på privaten fra @danekrem og @ninavolstad. Hashtagen for eventen er #bigmconf. Ryktene sier også at der var en person som var hyret inn for å liveblogge; @eventamplifier.

Våre refleksjoner

Vår konklusjon for konferansen er at mange av de samme temaene blir belyst her i UK som hjemme, og vi i Norge har ingenting å skamme oss over for vårt nivå innen mobiltenkning! Begge steder er feltet preget av mye prøving og feiling, mye usikkerhet og de o store fasitene glimrer fortsatt med sitt fravær. Den største forskjellen er imidlertid kanskje at i UK nevnes aktører som telefonselskaper (Telenor, Netcom osv) og hardwareleverandører (Samsung, Nokia, HTC osv) ofte i diskusjonene, noe vi enda ikke har sett så mye av i Norge.

I tillegg kan det nevnes at det var mindre fokus på design for mobile enheter alt i alt enn det vi hadde forventet, og mer konkret fokus på design for apps. Innenfor dette var det også et litt påfallende fokus på Apple-produktene, også blant utviklere, som i vår erfaring vanligvis deler seg i en Apple- og en Android-leir. Vi så en generell konsensus om at Apple er det de fleste ønsker å jobbe med – rett og slett fordi så mye ligger til rette for utvikling her, og ikke minst utvikling mot gode og konsise brukeropplevelser. For to fornøyde Apple brukere som vet å verdsette en god brukeropplevelse var ikke dette utoner – men likevel var det litt påfallende lite fokus på andre ting enn Apple!

Oppsummering av foredrag

Vi har skrevet separate innlegg fra de mest interessante og relevante delene av Dag 1 – under finner du korte sammendrag og linker videre til de separate postene.

Dag 2 deltok vi på workshops, blant annet en med Aral Balkan (som vi ble gode venner med) som handlet om Design for iOS. Her snakket han først om mye vi hadde hørt før, og så kom han inn på en god del ganske tekniske ting. Aral hadde en fin presentasjon som han delte, men denne ønsker han ikke at vi legger ut. Noe av det mest interessante i presentasjonen var imidlertid en hel del linker til gode ressurser, se litt lenger ned på siden.

RAAM THAKRAR fra Touchnote
Twitter @raamthakrar
Raams foredrag het “App distribution and monetisation – The only thing more important than lines of code”, og han snakket om hvordan å tjene penger på å utvikle apps. Vi fikk inntrykk av at han snakket mest til freelance utviklere, og konklusjonen er at å tjene penger på å utvikle apps er meget vanskelig!
Sammendrag av foredraget

ARAL BALKAN fra aralbalkan
Twitter @aral
Aral, som er mannen bak den populære twitter-appen Feathers, holdt dagens eneste direkte UX-fokuserte foredrag, og kalte det “Beyond usability on mobile”. Hovedpoenget hans ble illustrert gjennom en sammenligning;  Når det gjelder mat er vi ikke bare ute etter noe som er spiselig (som i ikke-giftig og jeg-klarer-å-spise-det-uten-å-spy) – vi er ute etter noe spesielt, skikkelig godt og noe som gleder og gir en god opplevelse. På samme måte burde vi slutte å tenke at ting burde være kun “usable” – vi må gå for magical, delightful og etterstrebe the art of emotional design!
Sammendrag av foredraget

Aral holdt på Dag 2 en workshop om Design for iOS, og delte bl.a mange nyttige linker.
En oversikt over linkene mm kommer snart!

BRUCE LAWSON fra Opera
Twitter @brucel
Bruce holdt et forholdsvis teknisk foredrag som han kalte “Breaking out of the walled garden: HTML5 and the open technology for mobile development”. Her delte han sin filosofi omkring “One web”, snakket om detaljer omkring HTML5, og om hvordan det å lage apper begrenser publikumet ditt til dem som er på akkurat den plattformen du utvikler for, mens en mobiltilpasset side gjør at du kan nå et bredere publikum.
Sammendrag av foredraget

PANELDEBATT
Panelet besto av representanter fra bl.a. myndighetenes Technology Strategy Board, RIM og Hachette, og var ledet av Dan Appelquist fra Vodafone. Diskusjonen gikk omkring “Openness: Open standards/ Source/ Data in mobile” og det ble snakket en del omkring redslene mange store bedrifter har mtp å dele sine data. Her ble det påpekt at mange bare tenker på worst case scenarier, og at redslene egentlig ofte bunner i at det å dele data er et stort mindshift for bedriftene, samt redsler omkring merkevare beskyttelse og innholdsbeskyttelse.

EWAN MACLEOD fra Mobileindustry Review
Twitter @ew4n
Ewan er redaktør for nettmagasinet Mobileindustry Review. Med stor vigør (på grensen til aggresjon!) delte den mangeårige entreprenøren sin frustrasjon over tingenes tilstand i mobilverdenen og spesielt operatørene. Han uttrykte at “We are screwed at the moment!”, og i dette la han at vi har blitt alt for fokusert på apps når vi i stedet burde fokusere på at ting bare funker, uansett hvordan det er pakket inn. Foredraget inneholdt mange spennende visjoner der Ewan forsøkte å ivareta brukerens behov framfor alt annet, men som så ofte med visjoner dukket det opp mange praktiske utfordringer og spørsmål fra salen til hans visjonære tanker.
Sammendrag av foredraget kommer snart!

PAUL GOLDING fra Wireless Wanders
Twitter @pgolding
Paul holdt det avsluttende, og mest businessrettede foredraget, på Dag 1. Paul har lang fartstid i mobil, og har blant annet vært chief apps architect i Motorola og skrevet fler bøker om mobil. Hans foredrag het “Future Mobile Innovations” og han delte her 10 mobilentreprenør triks, som kan best kan ses i hans egen presentasjon på Slideshare. En interessant ting å merke seg kan være at der Raam Thakrar nærmest tegnet et bilde av en verden der det ikke var vits å utvikle apps fordi det aldri ville lønne seg for deg personlig, mente Paul at man bare må kaste seg ut i det uten å tenke på ROI, og heller ha som mål å selge appen sin til noen andre for å tjene penger. Han er imidlertid enig med Raam i det at man bør fokusere på hva det er kunden vil ha (heller enn brukeren!), nesten inntil man er så stor som Apple og har “luksusen” av å ikke ha kunder, men bare brukere, å tenke på.

Når du utvikler interaktive tjenester ønsker du at de ulike egenskapene du designer inn i tjenestene skal bidra til at de som bruker tjenesten blir fornøyde. Med en Kano-undersøkelse kan du finne ut i hvor mye de ulike egenskapene bidrar til nettopp dette. Du vil få svar på om egenskapene bidrar positivt, negativt eller ikke i det hele tatt. Du vil også kunne få en forståelse av hvor godt implementert de ulike egenskapene må være for å skape begeistrelse hos kundene dine.

Denne innsikten gir deg muligheten til å prioritere hvilke egenskaper du skal legge ned ekstra innsats i, hvilke egenskaper du kan designe som alle andre i bransjen og hvilke du rett og slett burde vurdere å fjerne.

Kano-undersøkelsen bygger på Noriaki Kano sin modell for kundetilfredshet. Kano sin modell klassifiserer produktegenskaper i en av 5 grupper:

• Basisegenskaper
• Forventede egenskaper
• Attraktive egenskaper
• Egenskaper uten betydning
• Omvendte egenskaper

Basis-egenskaper

Dette er egenskaper kunden forventer at er tilstede i produktet. Derfor medfører det liten eller ingen økning av kundetilfredsheten å at de fins inkludert. Dersom disse egenskapene ikke er inkludert i produktet vil det derimot virke kraftig negativt på kundetilfredsheten. Basisegenskaper er oppfattes ofte som selvfølgeligheter av kundene og vil derfor ofte ikke bli nevnt dersom du spør en kunde om hans forventninger til produktet.

Eksempel: Det er mulig å sende SMS fra min mobiltelefon.

Forventede egenskaper (lineære egenskaper)

Egenskaper som øker kundetilfredsheten når de er implementert, og som minsker kundetilfredsheten dersom de ikke er tilstede, klassifiseres som forventede egenskaper. Det finnes en lineær sammenheng mellom kundens tilfredshet og hvor godt egenskapen er implementert. Dette innebærer at økt innsats bidrar til økt kundetilfredshet.

Kunder har som regel en bevissthet rundt disse egenskapene, og når du snakker med kunder blir disse egenskapene ofte uttrykt som problemer med en eksisterende løsning.

Attraktive egenskaper (exciters)

Dette en gruppe egenskaper som ikke vil påvirke kundetilfredsheten negativt dersom de er fraværende. Men, dersom de er tilstede vil de påvirke kundetilfredsheten kraftig i positiv retning. Disse egenskapene er som regel nyvinninger, og det er disse du skal satse på dersom en vil overgå kundens forventninger. Egenskaper i denne klassen kan være viktige dersom du ønsker å differensiere ditt produkt fra konkurrerende produkter i markedet.

Krav uten betydning

Dette er produktegenskaper som hverken påvirker positivt eller negativt om de fins eller ikke. Dette er krav en bør legge liten eller ingen vekt på.

Omvendte egenskaper

Dette er egenskaper som bidrar negativt dersom de implementeres i produktet og som bidrar positivt dersom de utelates. Dette gjenspeiler at kunder har ulike preferanser. Dette kan f.eks. kanskje være attributter som oppfattes som irriterende og meningsløse av noen, men som kule og meningsfulle av andre.

Vil du prøve?

Verktøy for å gjennomføre Kano-undersøkelser finner du på kanosurvey.com, du kan også laste ned kildekoden fra github.

Laget fra BEKK gikk torsdag 11. november av med seieren i en designkonkurranse arrangert av Dataforeningen. Laget besto av Line Ånderbakk Olsen, Linda Christin Halvorsen, Jon Bernholt Olsen og Nina Volstad, alle fra faggruppen Funksjonalitet og brukeropplevelse (FUNK).

Konkurransen ble arrangert i Oslo i forbindelse med Verdens Brukervennlighetsdag 2010, og lag fra bl.a NetLife Reserach, Halogen og næringslivet forøvrig deltok. Oppgaven bestod i å designe en mobilapplikasjon som skulle løse problemet med at man i en verden med stadig økende informasjonsmengde nærmest drukner i innhold. Lagene ble bedt om å designe en app som hjelper brukerne å finne frem til det gode innholdet – innhold som er relevant for den enkelte person.

Lagene hadde under to timer på seg på å komme opp med konsept, skisse og presentere for juryen. Gjennom en hektisk og morsom prosess kom laget opp med et konsept for en mobilapplikasjon med arbeidstittelen “Monster”.

Ved å lytte til sosiale nettverk som brukeren allerede er medlem av, blogger og andre kilder brukeren selv definerer som interessante henter Monster opp innhold som brukerens kontakter har delt. Monster kan filtrere ut uønsket støy – slik som statusoppdateringer fra Facebook osv. -  slik at det kun er relevant innhold i form av artikler, videoer, bilder, musikk, arrangementer og så videre som blir presentert for brukeren.

Juryen bestod av representanter fra Dataforeningen, Telenor og NetLife Research, og alle representantene i juryen hadde BEKKs forslag som sin favoritt.

Laget takker arrangørene for et bra opplegg, og NetLife Research og Halogen for konkurransen!

I løpet av oktober har FUNK holdt et opplegg for studenter fra NITH, UiO, NTNU og AHO med interesse for interaksjonsdesign. I løpet av 3 workshopkvelder holdt på ulike steder i Oslo og Trondheim, har Kristian og Nina møtt rundt 70 engasjerte studenter fra ulike skoler og linjer.

Opplegget har gått ut på en workshop omkring iPad, innledet av teori og tips om denne nye og spennende devicen, med påfølgende jobbing i grupper. Temaet for jobbingen har vært bredt definert, og studentene kom opp med utrolig mange kreative og morsomme konsepter i løpet av et par korte timer. Vi hadde selvsagt med oss både iPads og metodekort på workshopene, og det var veldig populært blant studentene å få prøve disse. Selvsagt var det også mat og drikke – og både vi som holdt opplegget og studentene koste oss!

Workshopene er et ledd i promoteringen av FUNK sin konferanse-konkurranse (søknadsfrist 12.11.10), der én heldig student får bli med FUNK til USA på konferansen Interaction’11 i februar 2011.

Vi oppfordrer alle interesserte studenter fra disse skolene til å søke!

Takk til studenter og lærere på de ulike skolene for stort engasjement og all hjelp!

Som sponsor hadde vi en stand i vrimleområdet, og den var en hit blant deltakerne! Vi viste frem versjon 2.0 av metodekortstokken til FUNK, og delte ut enkeltkort til de interesserte. Reponsen på kortstokken var kjempebra, både fra fagpersoner og kunder.

I tillegg hadde vi en metoderelatert konkurranse der premien var et gavekort på Farris Bad. Vi i Bekk hadde i mai en fantatstisk opplevelse på Farris Bad under 10 års jubileet vårt, og denne muligheten ville vi gjerne gi videre! Den heldige vinner av gavekortet var Jon Olav Eikenes, PhD student på AHO. Vi gratulerer og ønsker ham en fin opplevelse!

Som alltid på en konferanse var det noe bra og noe litt mindre bra, men jevnt over var vi veldig fornøyde.

Blant de foredragene vi fikk med oss vil vi nevne:

Stephen Few fra Perceptual Edge
Stephen hadde både en keynote og en lengre tutorial, begge med tema Dashboard Design. Stephen er en av guruene når det kommer til dashboards og har blant annet gitt ut flere bøker om temaet, og nevnte blant annet 13 vanlige feil som ofte gjøres i design av dashboards. Med tanke på vår egen hverdag, skulle vi ønske han hadde snakket mer om dashbords som en “personalisert førsteside” og ikke bare som “enterprise dashboards”.

Se sketchnoten del 1 og del 2 Nina tegnet fra foredraget.

Christine Lund fra e-vita
Christine snakket om HTML5 og CSS3 og mulighetene disse bringer med seg. Foredraget var en fin innføring for de av oss som ikke er så veldig programmeringsnære! HTML5 kommer med elementer med spesifisert innholdstype. Dette vil gi bedre søkeresultater, fordi ordene kan vektes ut fra hvilket element de ligger i. Det vil også gi bedre tilgjengelighet for svaksynte som kan si at de vil gå direkte til artikkelen eller menyen på siden. Det mest revolusjonerende elementet er canvas, hvor man kan tegne grafiske elementer ved bruk av javascript. Dette gjør det mulig å lage mer dynamiske sider som ligner teknologien Flash tilbyr. CSS3 gir mulighet til å lage blant annet delvis gjennomsiktige elementer, runde kanter og skygge, noe man tidligere måtte bruke bakgrunnsbilder for å få til.

Se sketchnoten Nina tegnet fra foredraget og presentasjonen til Christine.

Håvard Wiik fra Bouvet
Håvard snakket om rike applikasjoner og om hvorvidt de var brukbare eller ikke. Gjennom ulike tester med brukere på en del ulike rike applikasjoner, spesielt innen kart og oppskrifter, har Håvard konkludert med at “gammel” interaksjon fortsatt foretrekkes av bruker, mest fordi de ikke ser merverdien av rikere interaksjon. I følge Håvard må noe av skylden legges på at rik interaksjon ofte “gjemmes bort” på sidene uten hint om at denne finnes, og at mye rik interaksjon er halvveis og dårlig utført. Håvard oppsummerte derfor med å si at dersom du mener den rike interaksjonen er best – favoriser den i designet ditt!

Se sketchnoten Nina tegnet fra foredraget.

Jon Olav Eikenes fra AHO
Doktorgradstudenten Jon Olav Eikenes ved Arkitekt Høyskolen i Oslo holdt foredrag om sin forskning, som er en del av det større forskningsprosjektet RECORD. Jon Olav har hatt fokus på bevegelsesbasert navigasjon i skjermbaserte grensesnitt. Dette konseptet har fått navnet navimation, en sammensetning av navigasjon og animasjon. Jon Olav deler sine funn på bloggen sin. Vi fikk se mange interessante teorier og eksempler. Jon Olav viste oss også hvordan han gjør motion sketching, det vil si lager prototyper av animert navigasjon med bilde og film.

Dan Saffer fra Kicker Studio
Dan Saffer holdt workshop hvor vi i grupper fikk prøve ut ulike teknikker for idèmyldring og prioritering av de mest egnede forslagene. Dette er to av stegene han skriver om i boken Designing for Interaction.

I den avsluttende keynoten snakket Dan Saffer blant annet om koblingen mellom design og teknologi. Bak all design ligger det teknologi, men det er designet som gjør teknologien meningsfull. Design handler mye om å lage produkter som gir en positiv følelse. Ved å tilegne produktene personlighet vil vi få en slags relasjon til de og lettere tilgi feil som oppstår. Ett eksempel er Flickr, som bevisst har brukt en personlig stemme i sine tilbakemeldinger.

Takk til Dataforeningen for en vel gjennomført konferanse!

Versjon 2.0 av FUNK sin metodekortstokk for funksjonalitet og brukeropplevelse er lansert!

Kort oppsummert samler kortstokken mange av metodene, teknikkene og verktøyene vi i faggruppen FUNK (Funksjonalitet og brukeropplevelse) bruker i vårt daglige arbeid. Metodene er delt inn i 7 aktiviteter som har ulike farger i kortstokken. Du kan lese mer om dette i bloggposten om versjon 1.0 av metodekortene.

Etter videreutvikling og utvidelse til versjon 2.0 inneholder kortstokken nå rundt 50 kort som beskriver ulike metoder. I tillegg har vi designet en ny eske til kortene – og vi er veldig fornøyde med produktet vårt!

Kortstokken bruker vi i FUNK blant annet på følgende måter:

• Til å minne oss selv på hovedtrekkene i metodene, og å øve oss på å bruke varierte metoder som ikke er våre personlige favoritter!
• Til å inspirere og lære andre i BEKK om hvordan de kan bli flinkere på brukeropplevelse.
• Vi bruker ofte kortstokken sammen med kundene våre, gjerne i workshops. Det er raskt og enkelt å få alle til å forstå hva metodene går ut på og hvilke vi skal bruke der og da ved hjelp av kortene.
• Vi kommer til å dele ut kort enkeltvis i rekrutterings- og promoteringssammenheng, så følg med!

Spørsmål og kommentarer tas i mot med takk, enten på bloggen eller på metodekort@bekk.no

The User Experience Wheel er en forklaringsmodell som er ment å beskrive fagfeltet brukeropplevelse. Modellen tar utgangspunkt i at en enkelt brukeropplevelse forenklet kan sies å gå gjennom 6 steg som alle trenger et positivt utfall for at nettstedet skal være en suksess. En annen forutsetning for modellen er at den er en teknisk modell og viser ikke de emosjonelle konsekvensene av en brukeropplevelse. Emosjonene skapes jo hos brukeren. Snakker man om å lage et nettsted penere så er det en subjektiv oppfatning som man kun kan påvirke ved å ta utgangspunkt i bildebruk, typografi o.l. Modellen er derfor objektiv i forhold til hvilke emosjoner man ønsker å oppnå hos brukeren.

Modellen er på engelsk da det er slik den opprinnelig ble laget.

Men nok om forutsetningene, her er modellen:

Anbefaler å laste ned PDF for å kunne lese teksten

For å lese modellen begynner man innenfra og leser sirklene utover:

1. Første sirkel inneholder VERDI, og er det vi alle ønsker å skape med en god brukeropplevelse. På hver side er forretning og bruker, de to entitetene som du ønsker å skape verdi for.
2. Andre sirkel er brukerens opplevelse av siden. Den er retningsbestemt. Den starter ved tredje sirkels findability og slutter ved usefulness. Den er en sirkel fordi gode brukeropplevelser er selvforsterkende.
3. Tredje sirkel er fasene, disse fasene består av findability, accessibility, desirability, usability, credibility og usefulness. Kort fortalt er det fordi disse seks kriteriene må være oppfylt for at en brukeropplevelse skal gi verdi til både forretning og bruker:
   • Brukeren må finne nettstedet – Findability
   • Brukeren må kunne aksessere nettstedet (uavhengig av tekniske, fysiske eller mentale forutsetninger) – Accessibility
   • Brukeren må like (eller akseptere) nettstedets visuelle utforming – Desirability
   • Brukeren må kunne utføre sine planlagte handlinger (eller impulshandlinger) – Usability
   • Brukeren må få tillit til at nettstedet vil gjennomføre tjenesten – Credibility
   • Brukeren må føle nytteverdi av tjenesten – Usefulness
4. Fjerde sirkel viser tekniske aspekter ved nettstedet som bidrar til fasene i tredje sirkel. Modellens styrke ligger i at dette er elementer man kan jobbe med og forbedre. Det er mulig å benchmarke nettsteder mot modellen og finne svakheter som må utbedres. Plasseringen av de forskjellige elementene er langt fra tilfeldig.
5. Femte sirkel viser hvordan man i en brukerdrevet utviklingsprosess vil jobbe med nettstedet, dette knyttes mot aspektene og man jobber i motsatt vei av brukeropplevelsen.

Ellers burde modellen være selvforklarende. Det er forøvrig viktig å presisere at dette er en forklaringsmodell. Selv om den kan oppleves som kompleks er det fortsatt en forenkling. Forhåpentligvis er den til hjelp når man skal forstå fagområdet brukeropplevelse.

Elmer 2 inneholder omfattende retningslinjer for offentlige skjemaer på nett. Retningslinjene er nå obligatoriske for skjemaer rettet mot næringslivet, og FAD spør i et høringsbrev om de også bør gjøres obligatoriske for “innbyggerskjema” – det vil si alle skjema på nett som er rettet mot privatpersoner.

BEKKs faggruppe for funksjonalitet og brukeropplevelse mener at Elmer 2-standarden ikke bør bli obligatorisk og derfor tar vi vårt demokratiske ansvar og sender inn et høringsvar til FAD. Vi oppfordrer alle i vårt fagmiljø å gjøre det samme! (NB! Høringsfrist 6. aug)

Her er vårt svar, ditt svar kan gjerne være kortere – det viktigste er at vi viser engasjement:

“I høringen “Forslag om endring av forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning” 05. 05. 2010 spør FAD om ELMER 2-retningslinjene bør gjøres obligatoriske for innbyggerskjemaer. Retningslinjene er i dag obligatoriske for utforming av skjemaer rettet mot næringslivet. [i]

Vår anbefaling til FAD er å ikke pålegge offentlige virksomheter å utforme alle innbyggerskjemaer etter ELMER 2 i nåværende form.

Ifølge en pressemelding fra Nærings- og handelsdepartementet 4. juni 2010 har 50 millioner enkeltskjemaer for næringsliv og innbyggere passert via nettportalen Altinn etter at løsningen for elektroniske skjemaer og tjenester fra det offentlige ble gjort tilgjengelig for 6 år siden. Om ELMER 2 skal utvides til å gjelde innbyggerskjemaer, vil svært mange brukere bli påvirket – spørsmålet er om retningslinjene er modne for dette.

Det vanligste argumentet for at  ELMER 2 skal være en obligatorisk standard for alle offentlige skjemaer på nett, er at det vil gi ensartethet og bidra til felles “look and feel” på tvers av etatene.

Utforming av skjemaer på nett er imidlertid et stort og komplekst fagfelt der det skjer rask utvikling. Prosjekter med elektroniske skjemaer påvirkes av teknologisk utvikling, endring av bruksmønster og ikke minst stor variasjon i sluttbrukere og brukssituasjoner.

Vi ser at utfordringene knyttet til obligatorisk bruk av ELMER 2 kan beskrives i tre hovedpunkter:

Behovet for å utforme skjemaer til spesifikke brukergrupper og brukssituasjoner er stort

• Med obligatorisk bruk av ELMER 2 vil felles utseende og oppførsel bli viktigere enn hensyn til brukersituasjonen, spesielle brukergrupper og etterlengtede framskritt.
• Folk behersker i dag en betydelig bredde av nettløsninger, og det er ingen automatikk i at ensartethet i offentlige skjemaer vil føre til god funksjonalitet og brukeropplevelse.
• Det er krevende å definere hva et skjema er, og hvilken tjeneste som skal erstatte et papirskjema er ikke uten videre gitt.
• ELMER 2 skiller ikke mellom retningslinjer for korte og lange skjemaer – dette kan føre til at det enkle meldekortet hos NAV vil bli vesentlig mer komplekst enn i dag.

En obligatorisk standard legger store begrensninger på bruk av nye teknologiske og interaksjonsmessige forbedringer for brukeren

• ELMERs krav til layout legger beslag på uforholdsmessig mye plass i skjermbildet som i flere tilfeller heller burde vært brukt til tilrettelagt funksjonalitet for å hjelpe brukeren.
• ELMER 2 tar få eller ingen hensyn til muligheter for avanserte felter. Eksempelvis kan en enkel, klikkbar kalenderoversikt for å markere ulike hendelser i ulike tidsrom erstatte en komplisert samling av skrivefelt.
• Teknologisk utvikling skjer raskt på nett, både innenfor maskin- og programvare. En spesifikk, obligatorisk standard som ikke alltid er oppdatert vil kunne legge store begrensninger på utnyttelse av for eksempel HTML5 og mobile plattformer.

Retningslinjene har et varierende detaljeringsnivå, og strider tidvis mot beste praksis

• Utover de generelle retningslinjene gir ELMER 2 også direkte spesifikasjoner på visuell og funksjonell utforming. Det er mange “skal” og bindende designkrav som ikke gir rom for en løsning tilpasset brukssituasjonen. Noen eksempler er:
• ELMER 2 spesifiserer et datoformat som er lite lesbart og tilgjengelig, og utelukker en kalendervisning som er kjent og enkel for brukeren.
• Veiledningstekst og inputfelt er i ELMER 2 knyttet sammen kun med gruppering – dette gir utfordringer ift annen lovgivning om tilgjengelighet. Vi frykter derfor for at man kan bli tvunget til å velge mellom å følge lovverket om universell utforming eller ELMER 2-standarden.
• Standarden unnlater å veilede i språkbruken i skjemaer. I 2008 samarbeidet Statistisk sentralbyrå (SSB) og Språkrådet om å undersøke hva som skal til for å gjøre skjemaer mer brukervennlige. [i] Resultatet av samarbeidet viste et enormt potensiale i god språkbruk, noe som ikke har blitt vektlagt i ELMER 2 utover at “tekstene skal være mest mulig forståelige”.

BEKK anbefaler derfor at:

• ELMER 2 videreutvikles til å bli en moden og fullverdig veiledning til oppbygning av offentlige skjemer, og at FAD inntil videre anbefaler offentlig virksomhet å bruke ELMER 2 kun som en støtte.
• Standarden må få en klarere definisjon av bruksområde, og et tydelig skille mellom de tre nivåene:

1. Overordnet filosofi,
2. Retningslinjer og
3. Spesifikasjoner – som også underbygges av oppdaterte best-practice-eksempler.

Ved større prosjekter vil fagpersoner dermed kunne vurdere om en ny løsning er situasjonstilpasset og i tråd med filosofien, selv om den ikke er i tråd med alle spesifikasjoner i ELMER 2. I disse vurderingene inngår brukertester og andre velprøvde metoder. Mindre prosjekter uten tilgang på fagkompetanse i interaksjonsdesign vil kunne støtte seg på retningslinjer og spesifikasjoner i ELMER 2.

Vi mener at å beholde ELMER 2 som retningslinjer fremfor som standard inntil videre i større grad vil oppfordre til engasjement og diskusjon rundt tilpasninger, nye løsninger og utvikling av beste praksis – til felles beste for brukere av offentlige skjemaer. Om ELMER 2 modnes på riktig måte, vil vi få et best mulig grunnlag for framtidig utnyttelse av både standarder og nyutvikling i skjemadesign.

[ii] Lenke til Språkrådet og SSBs samarbeid

Min erfaring er at mange interaksjonsdesignere synes det er vanskelig å finne sin plass i en smidig hverdag, hvor krav og retning kan endre seg raskt. Der metodikken tidligere har vært å designe en helhetlig brukeropplevelse før utviklingen begynner, må interaksjonsdesignere nå ha flere fokus samtidig. I et landskap som oppfordrer til endring og avvik fra plan, må man forsøke å ligge et hestehode foran utviklerne til enhver tid – samtidig som det er forventet at man greier å løfte blikket og lage en langsiktig plan for applikasjonen.

En interaksjonsdesigners oppgaver

Under følger en beskrivelse av de forskjellige oppgavene til en interaksjonsdesigner. Jeg har forsøkt å prioritere oppgavene med de viktigste først. Merk at jeg har valgt å fokusere på noen få oppgaver; de mest sentrale sett fra mitt daglige virke som utvikler. I realiteten gjør interaksjonsdesignere uendelig mye mer, og har en enorm verktøykasse.

Daglig oppfølging

Den viktigste jobben en interaksjonsdesigner gjør er å følge opp utviklingen fra dag til dag. Det vil si å «henge over» utviklerne og passe på at all funksjonalitet som lages er god nok. Helst bør dette gjøres som en fast del av utviklingsprosessen – gjerne som et akseptansekriterium innenfor hver iterasjon. Ethvert krav som toucher frontend bør først diskuteres med en interaksjonsdesigner – gjerne resulterende i omtrentlige papirskisser for løsningen. Deretter skal den ferdige implementasjonen finpusses og godkjennes før kravet kan sies å være ferdig. Skal dette fungere er det viktig at utviklerne også fokuserer på å involvere og imøtekomme interaksjonsdesigneren, slik at det ikke blir en «vi mot dem»-holdning.

Dersom man ikke har nok ressurser til å ligge i forkant innenfor hver enkelt iterasjon, kan man legge inn i prosessen at ingen krav er klare til utvikling før interaksjonsdesignet er ferdig. Dette vil redusere behovet for daglig oppfølging og gjøre det lettere å prioritere i hvor stor grad hvert enkelt krav skal detaljeres.

Skissere målbilde for applikasjonen

Den neste viktige jobben er å skissere et målbilde for hele applikasjonen. Målbildet er et ideal for hvordan applikasjonen kan bli seende ut når den er ferdig, og bør brukes til å bygge og prioritere backlog. Det er viktig å styre forventningene, slik at man ikke kommer i en posisjon der man ikke får satt noe i produksjon før målbildet er nådd og alt er implementert. Å balansere mellom målbilde og daglig oppfølging kan være vanskelig; man bør være i stand til å produksjonssette deler av løsningen ofte, mens man fortsatt sikter mot idealbildet for hele applikasjonen.

Skissering av målbilde bør også inneholde utprøving av enkeltkomponenter, for eksempel ved hjelp av papirskisser eller prototyper, slik at man unngår ubehagelige overraskelser sent i utviklingen.

Brukertester

For å sikre at man er på rett spor kan det være nyttig å hente inn feedback ved å gjennomføre brukertester av løsningen. Dette bør ikke utsettes til man anser hele applikasjonen som ferdig, men heller gjentas flere ganger under utviklingen dersom ressursene tillater det. Hvis man får produksjonssatt løsningen tidlig, bør man selvsagt også følge opp de tidlige brukerne.

Avslutning

Denne introduksjonen til hvordan interaksjonsdesign kan passe inn i smidig utvikling kan kanskje best avsluttes med et fritt gjengitt sitat av Mary Poppendieck: «Maybe we shouldn’t be thinking about how we fit usability into agile, but how we can fit agile into usability». Å skape verdi handler ikke om domenemodeller, rammeverk eller programmeringsspråk. Verdi dreier seg om å tilfredsstille og begeistre kundene dine! Dette må vi som programmere innse at det er andre som kan bedre enn oss.

Vi var i Trondheim i forrige uke, og besøkte studenter ved Institutt for Produktdesign på NTNU for å holde workshop i forbindelse med iD-uken 2010. Vi tenkte at “sosial nettbank” kunne være et artig tankeeksperiment for en workshop når man møter 50 engasjerte produktdesignstudenter. Vi tok med oss kortstokken og følgende tenkte case til Trondheim:

Visjon og mål

Ved å dra nytte av mekanismer fra sosiale nettmedier, skal banken få økt konkurransefortrinn og bli markedsleder innen forvaltning av personlig økonomi i løpet av 1 år.

Gjennom informasjon om egne, venners og andres transaksjoner skal våre kunder øke kunnskap om egen økonomi og eget forbruk

Hårete mål og investeringsvilje med andre ord. Denne banken skulle være annerledes.

Vi benyttet metodekortstokken som utgangspunkt for aktivitetene. Målet var å skape flest mulig uvanlige koblinger i en idéfase, og til slutt presentere konsept og funksjonalitet som en papirprototype.

Studentene fikk presentert caset rett før de gikk over i en kreativ idéfase. For å tvinge frem konkrete forslag til funksjonalitet, ble studentene fasilitert med strenge tidsrammer. Gjennom assosiasjonslek og idéspinning i korte, intense intervaller, kom studentene opp med flere ti-talls idéer i hver gruppe. Deretter fikk de i oppgave å prioritere konseptene de kom frem til opp mot Sosialbankens mål og visjon.

Papirprototypen skulle kommunisere konseptet og ved å spille ut sekvenser av funksjonene med papirskisser, skulle studentene demonstrere hvordan oppgaveflyten kunne fungere.

Vi tror nettbanker har mye å hente på sosiale mekanismer. Det studentene viste oss, var ikke bare hvordan nettbanken kan integreres med eksisterende sosial programvare, som Facebook, men også hvordan nettverkseffekter kan gi grupper av venner gunstigere renter eller mindre gebyrer jo flere de blir. De mente det også ville gi banken flere, nye kunder raskt.

De viste oss hvor “stress” det kan være å dele utgifter: Hvorfor kan jeg ikke bare sende korttransaksjonen min til de vennene som var med på taxituren, la banken regne ut hva det blir på hver, også kan de trykke OK? “Jeg kan legge til venner i nettbanken og de kan forhåndsgodkjenne at jeg får lov til å sende dem krav på et sånt utlegg.”

Eller hva med en kalenderoppføring som krever at du har gjort innbetalingen for å kunne være med? Som forteller deg om innbetalingen er registrert i stedet for at du må skanne gjennom listen med alle transaksjonene dine?

Studentene foreslo “kollektiv økonomi” og “privat økonomi” i nettbanken, som hjelp til å holde oversikt over om du skylder eller fordrer penger til vennene i nettverket ditt. Det hadde vært genialt for bokollektiv som deler utgifter uten å ha felles økonomi.

De skisset på kollektive spareplaner til sommerens reise, hvor progresjonsbarer forteller hvem av vennene som har spart mest, og hvor mye de totalt sparer av hva de trenger. De blir motivert av å spare når de ser hva vennene sparer.

Dette er løsninger på behov studentene har i sin hverdag, og skissene deres støtter opp under hvordan de er vant med å løse oppgaver på nett. Det er lekent og fornuftig for kunder i deres målgruppe, og de argumenterte for klare konkurransefortrinn for banker som er villige til å tenke nytt rundt forvaltning av sosiale mikroøkonomier. En bank må ivareta personvern og transaksjonssikkerhet, men studentene ble oppfordret til å ikke la seg begrense av det i denne runden. En tilsvarende sesjon kunne vært brukt til å utforske den dimensjonen.

Hva syntes de om teknikkene? Tilbakemeldingene vi fikk etter øvelsene var at de kreative øvelsene var engasjerende, samtidig som tidsstyringen hjalp gruppene å holde fokus. De så anvendelsen som relevant i egne studier. Vi håper studentene kan evaluere enda flere av metodekortene og har sendt kortstokk oppover så de kan teste og gjøre seg flere erfaringer. Workshopen var nyttig for oss for å få innspill til metodene vi bruker – det er noe vi kan tenke oss å gjøre mer.

Ta kontakt med oss om du ønsker å høre eller se mer fra workshopen. Vi snakker gjerne med deg om hvordan disse tankene eller øvelsene kan passe med dine behov. I løpet av kort tid kan idéer bli til noe konkret som kan demonstreres for beslutningstakere, videreutvikles, testes på brukere eller skape grunnlag for videre idéutvikling.

Helle har erfaring med å designe brukervennlige løsninger for flere av BEKK’s kunder og holder engasjerende workshops. Lars K. er som tidligere bankmann over middels opptatt av nettbanker. Han jakter på oppgavefokus og løsninger som setter brukeren i sentrum.

Vi har forsøkt å svare på dette gjennom FUNK Metodekort, en kortstokk som ble sluppet i første versjon i dag! Her har vi samlet mange av metodene, teknikkene og verktøyene vi i faggruppen for Funksjonalitet og brukeropplevelse bruker i vårt daglige arbeid.

39 metoder har fått plass i kortstokken. Metodene er delt i syv aktiviteter som typisk dukker opp når man jobber med brukeropplevelse:

• Undersøke
• Analysere og systematisere
• Generere idéer
• Prioritere
• Designe og prototype
• Evaluere
• Følge opp

Kortene gir en kort og utfyllende innføring i hver metode gjennom å svare på hva du får ut av metoden,  hvordan metoden utføres, hvem som bør delta og hva du trenger av materialer, i tillegg til en oppsummering av fordeler, ulemper og forventet tidsbruk.

V1.0 har blitt trykket i et opplag på kun 30 kortstokker, fordi vi som gode fagpersoner selvsagt ønsker brukernes tilbakemeldinger før vi lanserer for fullt!

Høres dette interessant ut? Fortell oss hva du tenker! Vi planlegger et større opplag vår/sommer 2010.