BEKK Open » Line Ånderbakk Olsen

Enterprise 2.0 konferansen i San Francisco

Line Ånderbakk Olsen — Thu, 10 Dec 2009 19:24:47 +0000

I november ble Enterprise 2.0-konferansen for første gang også arrangert i San Francisco. Vi tok en pause fra norsk høstvær og tilbragte fire dager i workshops og foredrag med ledende praktikere, teoretikere og teknologer. Denne gangen var det også en lang rekke foredragsholdere fra virksomheter som nå innfører sosial programvare.

Litt om sosial programvare og Virksomhet 2.0

Dataverktøy som støtter gruppeinteraksjon kalles sosial programvare og har eksistert i forskjellige former siden syttitallet. Sosial programvare gjør brukerne av et system synlige for hverandre og lar dem kommunisere, samle informasjon og samhandle. Dette i motsetning til f.eks. en tekstbehandler, der man jobber helt alene, eller fagsystem der brukerne ikke kan se hverandre eller samarbeide inne i systemet.

Etter dotcomkræsjet ble sosial programvare allment tilgjengelig. Alt man trengte var tilgang til internett og en nettleser. Tjenester som Flickr, Digg og Delicious gjorde deltakelse, deling og diskusjon enkelt, morsomt, nyttig og brukbart. Den første Web 2.0-konferansen i 2004 bidro til å gjøre fenomenet kjent for utenforstående og siden den gang har vi sett en eksplosiv vekst i antall tjenester, brukermasse og oppmerksomhet omkring fenomenet.

I mars 2006 skrev Andrew McAfee om bruken av blogger og wikier på intranett og pekte på to underliggende trender: Simple, Free Platforms for Self-Expression og Emergent Structures, Rather than Imposed Ones. Hans artikkel Enterprise 2.0 – The Dawn of Emergent Collaboration gjorde rede for bruken av enkle, nettverkede redskaper i organisasjoner. Det viste seg at verktøyene man brukte på fritiden fungerte godt for når man skulle samarbeide, koordinere, dele informasjon og finne svar på tvers av avdelingsgrenser og tidssoner. Hvordan burde virksomheter ta tak i dette?

Etter dette har det gått slag i slag, kun bremset av problemene i finansmarkedet. Siden 2006 har et titalls konferanser hatt Virksomhet 2.0 (som vi kaller det på norsk) som hovedtema eller spor. Gartner, Forrester, McKinsey og andre publiserer nå jevnlig analyser og rapporter om egnede strategier og verktøy. Et tyvetalls bøker er utgitt om emnet, flere av dem gode. Antall løsninger og antall tilbydere i Virksomhet 2.0-markedet har vokst kraftig. BEKKs faggruppe for Virksomhet 2.0 ble dannet i 2008.

Er vi ved vendepunktet?

Flere av foredragsholderne rapporterte om en økende interesse rundt sosial programvare. Initiativtakere som for noen år siden ble møtt med skepsis i sine bedrifter hevdet nå at kunder og kolleger var blitt mer åpne for og bevisste på denne nye måten å jobbe på. Ja, noen av dem var faktisk ganske så entusiastiske! Tammy Erickson, leder i nGenera Innovation Networks, poengterte i sin keynote at vi har kommet til ett vendepunkt.

Vil du vite mer om konferansen? I arkivet finnes opptak fra flere presentasjoner, og i tilegg gir programmet en god oversikt.

Hvorfor innføre Virksomhet 2.0?

Behovet for innovasjon er en viktig drivkraft bak dette. Ved å sette ansatte i kontakt med hverandre, og synliggjøre hver enkelts arbeidsoppgaver og interesser, kan ansatte bli bedre rustet til å trekke veksel på hverandres ekspertise. Enkle mekanismer, som gir ansatte mulighet til å kommentere, anmelde eller vurdere andres bidrag, stemme på ulike forslag og beskrive innhold ved hjelp av såkalte tags (emneord), har gitt oss effektive filtreringsmekanismer.

I utgangspunktet er ens handlinger synlige for alle de andre som bruker systemet. Jo mer et forslag kommenteres og diskuteres, desto mer synlig blir det. Dette gjør det mulig for gode ideer og innspill å “boble oppover” i organisasjonen og bli lagt merke til på en annen måte enn tidligere. Ved å sette i gang virksomhet 2.o initiativ håper store firmaer som Kaiser Permanente, IDEO og Booz Allen Hamilton på å:

redusere kostnader ved å bryte ned barrierer og siloer, slik at de ansatte får raskere tilgang til informasjon og hjelp
øke samarbeid på tvers av avdelinger og lokasjon
få innspill og bidrag fra flere ansatte
redusere dobbeltarbeid (ved at det blir enklere å finne ut hva som er blitt gjort før av andre)
få bedre oversikt over hva som rører seg ute i organisasjonen
skape tilhørighet, engasjement og lojalitet blant sine ansatte

For den enkelte ansatte kan det være et ønske om:

å dele og få tilgang til kunnskap
å få tilbakemelding på arbeidet sitt
bli mer synlig i eller utenfor egen avdeling
få vist frem hva en kan
bli bedre kjent med sine kollegaer
å føle tilhørighet til bedriften

Initiativ og ønske om å ta grep kan komme både fra ledelsen eller de ansatte selv. Selv om mange organisasjoner har tatt virksomhet 2.0 verktøy i bruk, er det mest utbredt i enkelte deler av organisasjonen. Dan York, Director of Conversations i Voxeo Corporation, fortalte at hos de var det ansatte, som twittret privat, som tok initiativ til å starte med mikroblogging i jobbsammenheng. Det var også flere eksempler under konferansen på at små grupperinger innad i bedrifter hadde tatt i diskusjonsfora og wikier på eget initiativ. Dette har de fått til ved å sette opp servere og installere selv, uten å gå gjennom IT-avdelingen. En ulempe ved å innføre enkeltstående sosiale applikasjoner rundt omkring i organisasjonen, er at disse over tid kan bli til siloer slik vi har sett for andre typer IT-løsninger. For brukerne kan det oppleves som lite konsekvent og helhetlig med mange ulike løsninger hvis disse ikke er integrert på en ordentlig måte med Single-Sign-On, et godt søk og helhetlig design. Det kan også være vanskelig for brukerne å vite hvor de skal dele informasjon eller hvor de skal stille spørsmål.

For å få til integrasjon og bruk av sosial programvare på tvers av enkeltgrupper og avdelinger, må ledelsen inn på banen og få dette opp på organisasjonsnivå. Booz Allen Hamiltons la frem hvordan de implementere sitt virksomhet 2.0 kunnskapsdelingsprogram “Hello” og IDEO presenterte sin løsning (“The Tube”).

Markedet er stort og til dels uoversiktlig

Mange store produktleverandører legger til sosiale elementer i løsningene sine, og stadig flere små aktører dukker opp på markedet. Dette har ført til ett stort og til dels uoversiktlig marked, som det er vanskelig å få fullstendig oversikt over.

Bedrifter som ønsker å innføre sosial programvare, oppdager at konkurrerende produkter varierer når det kommer til funksjonalitet, hvilke behov eller bruksområder de passer til, utvidbarhet eller skreddersøm, leverandørens modenhet, support og pris. Tony Byrne, fra CMS Watch, fokuserte på hvor viktig det er å finne riktig verktøy og leverandør. Ikke alle trenger en blogg, wiki eller et sosialt nettverk. Det er derfor kritisk at man forstår hvordan de forskjellige sosiale teknologiene kan passe inn i forretningsstrategien og hvilke områder man ønsker forbedring på, før man bestemmer seg for produkt og leverandør. The Enterprise Collaboration & Community Software Report er en av flere rapporter på markedet, som gir et godt utgangspunkt for å bli kjent med de ulike produktene og vurdere de mot hverandre. Vær oppmerksom på det er vanlig med hyppige releaser av produktene, så rapportene blir fort utdaterte. Undervurder heller ikke verdien av å teste ut og bli ordentlig godt kjent med løsningene.

Teknologi utgjør bare en liten del av virksomhet 2.0

Jeff Dachis fra Dachis Group og Carl Frappaolo fra Information Architected la vekt på at IT bare er en liten del av det store bildet. Teknologi fører ikke til at vi blir bedre til å samhandle. Hvis virksomheten har en lukket kultur, med sterk ansvarsfordeling og lite samarbeid, eller mangler incentiver for å samarbeide, - vil ikke verktøy endre på dette. Kulturelle endringer er den største utfordreren.

Viljen eller evnen til å dele, hjelpe hverandre og samarbeide er egenskaper som enkeltindivider eller organisasjoner har eller ikke har, lenge før Virksomhet 2.0 kom inn i bildet. Det er derfor viktig at vi gjør en grundig jobb med å forstå hva som hindrer samhandling i den spesifikke avdelingen, situasjonen eller oppgaven, hvis ikke risikerer vi at vi innfører løsninger som de ansatte ikke vil komme til å bruke.

Oppsummert

I løpet av disse fire dagene ble vi ikke bare kjent med ulike løsninger, men vi fikk møte E2.0-kjendiser som Andrew McAfee og Dion Hinchcliffe, og vi fikk innblikk i hvilke utfordringer, innføringsmetoder og gevinster bedrifter som Kaiser Permanente, Nike, CSC, Booz Allen Hamilton, Electronic Arts og IDEO har erfart.

Og i ekte Virksomhet 2.0 stil holdt vi resten av BEKK løpende orientert over hva som skjedde på konferansen gjennom vår egen wiki og ved hjelp av Twitter og Skype for å dele det vi lærte, men også inspirere våre kollegaer!

Massesamhandling skaper muligheter og verdi

Line Ånderbakk Olsen — Tue, 13 Oct 2009 16:29:04 +0000

Massesamhandling defineres av Wikipedia som et selvorganiserende samfunn hvor individer går sammen om å produsere et felles gode. Vi vil i denne artikkelen ta for oss hva som har gjort massesamhandlig mulig og hvordan mange av oss spiller en aktiv rolle i den nettverkede informasjonsøkonomien. Dette har åpnet opp for nye muligheter når det kommer til hvordan både enkeltindivider og virksomheter skaper og distribuerer informasjonsvarer.

Informasjonsvarer skiller seg fra fysiske varer. De har ingen materiell form og slites ikke ut eller brukes opp på samme måte som en fysisk vare. Vi kan si at informasjonsvarer er ikke-rivale, det betyr at varen har like stor verdi for neste forbruker. Det første eksemplaret kan være tidkrevende og kostbart å produsere, men kopiering og distribusjon av nye eksemplarer med billig datakraft og båndbredde, koster minimalt fordi innholdet allerede eksisterer.

Hva har gjort massesamhandling mulig?

Beveger vi oss litt tilbake i tid, ser vi at det 20. århundre var dominert av massemedia. Dyrt utstyr var nødvendig for å kunne sende ut radio og tv-signaler, så sendingene var godt gjennomarbeidet. Det var kun store kommersielle aktører som hadde mulighet til dette, ett typisk trekk ved industriell informasjonsøkonomi, som også kjennetegnes av passive forbrukere. De mange TV-seerne kunne ikke selv bestemme når eller hva de ville motta av sendinger, fordi dette ble styrt av kringkastingen.

Det har vært en drastisk utvikling på teknologifronten de siste 10-15 årene. Prisene på elektriske artikler har sunket og avanserte mobiltelefoner, digitalkamera og PC’er er blitt allemannseie. I tillegg til dette har internett blitt tilgjengelig for alle og vi har fått raskere båndbredde. De siste årene har det vært en eksplosjon av tjenester på internett der terskelen for å bli medlem er lav, og det kreves ingen datakunnskaper for å legge ut informasjon. Dette har ført til at det ikke lenger er noen begrensning på hvem som kan publisere innhold. Eksempler på slike tjenester er Facebook, MySpace, Flickr, del.icio.us og Twitter som mange av oss allerede er daglige brukere av.

Figur: Facebook, Twitter og LinkedIn

Aktive brukere skaper verdi

Sosiale nettverk, som Facebook, hvor vi frivillig legger inn informasjon, tjener penger på å samle inn data om oss. De kan selge dette videre til annonsører som driver målrettet markedsføring. Dette er informasjon som KGB tidligere torturerte folk for å få tak i, mens vi nå deler den med nesten alle og enhver helt gratis. Vi legger igjen spor etter oss selv over alt på nettet. Søkeordene som du skriver inn hos Google eller linker du klikker på, hjelper faktisk Google med å forbedre søkene sine via deres PageRank algoritme. Anbefaler du en bok, skriver en anmeldelse på Amazon eller tagger bilder på Flickr, skaper du ikke bare verdi for leverandøren av tjenesten, men også for andre brukere som deg selv.

Det er altså aktive brukere som skaper størst verdi i sosiale nettverk og innholdstjenester, og som gjør at de utvikler seg i positiv retning. Nettverkseffekten, ett mønster man har funnet ved å se på hvordan nettverk har utviklet seg i tidligere sammenhenger beskriver nettopp dette. Verdien av å bli med i ett nettverk er avhengig av hvor mange som allerede er med i nettverket. Dersom antall brukere har kommet opp i ett visst antall, såkalt kritisk masse, vil nettverket få en selvforsterkende effekt.

Bidrag fra brukere er en forutsetning for sosial programvare

For å tiltrekke seg medlemmer må leverandører tilby attraktive tjenester eller nyttig innhold. Som tilbyder av tjenester, er det produsenter av innhold man bør rette seg mot først. Med produsenter mener vi brukere som publiserer websider, blog-artikler eller laster opp bilder og videoer. Disse bidragene medfører at folk som har noe å kommentere, tagge eller se på, følger med etter hvert. Forrester Research (se figur under) deler brukere inn i forskjellige kategorier ut fra hvor aktive de er innenfor sosial programvare. Øverst på stigen finner vi de største bidragsyterne, men folk fra alle kategorier er en forutsetning i all sosial programvare. Dersom alle satt og skrev på sin egen blogg, men ikke brydde seg om hva andre skrev ville det ikke vært like motiverende. Og hvis ingen hadde oppdatert statusen sin på Twitter, ville det vært meningsløst å følge hverandres oppdateringer.

Figur: The Social Technographics Ladder, Forrester Research Inc

Motivasjon for å bidra

Vanlige folk legger ned mye tid og krefter i fri programvare prosjekter, redigerer artikler på Wikipedia, leter etter gull sammen med GoldCorp eller stiller datamaskinen sin til disposisjon for å lete etter utenomjordisk intelligens. Selv om man ikke nødvendigvis får betalt i form av penger, har den enkelte mye glede av å føle tilhørighet og samarbeide om å skape noe. Anerkjennelse, status, læringsglede og interesse for det man er med på å lage, er også vanlige motivasjonsfaktorer. Fri programvare bevegelsen har demonstrert at tusenvis av adskilte, frivillige mennesker kan skape innovative produkter og tjenester som utkonkurrerer selv de største og best finansierte virksomheter. Kjente eksempler på slik massesamhandling er Linux, LAMP-stacken, Open Office og Wikipedia.

Virksomheter involverer kunder og partnere i større grad enn tidligere

Stadig flere bedrifter tilgjengeliggjør informasjon som tidligere befant seg i lukkede, interne systemer med partnere, ansatte, kunder og andre interessenter. Ved å gi andre tilgang, i form av data på et strukturert XML-format, som en tjeneste eller liknende, åpner det seg nye muligheter. Det som motiverer virksomheter til å åpne opp og dele, er at de innser at det finnes veldig mange kreative folk på utsiden av bedriften som sitter inne med gode ideer som man selv ikke har tenkt på eller har kapasitet til å gjøre noe med. Både små og store bedrifter kan redusere sine egne forsknings- og utviklingskostnader ved å slippe til andre med bidrag. Involvereres flere parter øker sjansen for at noen kommer opp med en innovativ tjeneste, som igjen tiltrekker seg flere brukere og utviklere. Amazon har erfart at jo mer data de eksponerer mot omverdenen, jo mer interessante verktøy vil eksterne lage. På denne måten har de fått i stand et helt økosystem av partnere og tusenvis av utviklere som ikke en gang står på lønningslista si! Ved å dele en bit av fortjenesten med partnerne sine, har Amazon fått til et kostnadseffektivt partnerskap og utvidet rekkevidden til produktene og tjenestene sine.

Andre store virksomheter som Google, Skype, YouTube, MySpace, Facebook, Twitter, Flicker, eBay har også åpne API som tredjeparts utviklere kan integrere og utvikle mot. Dette har gitt en positiv og selvforsterkende nettverkseffekt. Det finnes også norske bedrifter som har gjort dette i håp om å oppnå tredjeparts innovasjon:

Telenor – API mot mobilnettet
Yr.no – værdata
P4 – trafikkdata
Bring – pakke-og sporingsdata
Avinor – flydata

Kort fortalt

Det er idag få fysiske begrensninger for informasjonsproduksjon, noe som har ført til en mer demokratisk, distribuert og billigere informasjonsdeling. Nye samhandlingsinfrastrukturer har gjort det mulig for tusenvis av individer og små produsenter å samarbeide om å produsere produkter og tjenester. Det er de økende mulighetene for enkeltpersoner som er hoveddrivkraften bak den nettverkede informasjonsøkonomien. Det foregår også store endringer i hvordan virksomheter og økonomien vår fungerer. Bedrifter har begynt å skape, designe, utvikle og distribuere produkter og tjenester på helt nye måter enn tidligere. Dette medført nye og innovative løsninger når det kommer til samhandling og forretningsmodeller.

Enterprise widgets

Line Ånderbakk Olsen — Tue, 28 Apr 2009 12:00:17 +0000

De fleste widgetplattformene er designet for underholdning, sosialisering, nyheter eller andre trivielle brukerorienterte oppgaver, men virksomheter kan også ta i bruk widgets. Forskjellen mellom en ”vanlig” widget og en ”enterprise” widget ligger ikke i teknologien, men i hva slags informasjon de fremmer og hvilken verdi dette gir til brukerne.

Widgets er raske å utvikle og enkle å installere. Apple hevder at widgets er godt egnet når man skal jobbe med små mengder data eller skal samhandle med andre applikasjoner, både på datamaskinens skrivebord og på tvers av internett. Utviklere har derfor store muligheter til å lage nye applikasjoner og tjenester av allerede eksisterende systemer ved hjelp av widgets.

Veksten i SaaS-løsninger (nå ofte omtalt som Cloud Computing) for virksomheter, offentlige APIer, REST og SOAP gjør at widget- og mashup-plattformer i større grad kan benyttes i virksomheter for å løse analytiske og integreringsmessige utfordringer. Enterprise Widgets kan utføre mange alminnelige oppgaver og ved å hente ut informasjon som key performance indicators (KPI), metrikker fra bedriftens databaser eller BI-system, kan man synliggjøre hva som foregår og få bedre oversikt over bedriftens tall.

Store virksomheter har ofte for mange variabler til at man er i stand til å overvåke og følge med på alle deler av organisasjonen til enhver tid. Enkelte hevder at Enterprise Software er i ferd med å bevege seg fra store klientapplikasjoner og proprietære portalrammeverk i retning av widgetrammeverk og personlige applikasjoner. Fra dette ståstedet blir nettleseren eller datamaskinens skrivebord virksomhetens nye arbeidsflate.

Et av flere selskaper som har satt widgets på agendaen er SAP. De har sett at widgets åpner for enda en måte for både kunder og ansatte å få tilgang til virksomhetens data på, ved å sette sammen informasjon og funksjoner fra flere forskjellige bakenforliggende systemer. SAPs datterselskap Business Objects definerer en widget som en mini-applikasjon som:

gir enkel og rask til gang til hyppig brukte funksjoner
presenterer visuell informasjon direkte i din arbeidsflate

For at ansatte skal være i stand til å ta riktige beslutninger raskt, er man avhengig av at de har tilgang til virksomhetsdata (på engelsk business intelligence, eller BI data), derav begrepet BI widgets. Med BI widgets kan alle fra konsernsjefen til nyansatte enkelt få tilgang til informasjonen de trenger, rett på datamaskinens skrivebord.

Ved hjelp av Enterprise Widgets kan den enkelte ansatte få tilgang til akkurat den informasjonen eller funksjonaliteten de har behov for, slik at de blir bedre rustet til å ta riktige beslutninger og øke produktiviteten. En av styrkene med Enterprise widgets er dens fleksibilitet ved at man kan kombinere og konfigurere forskjellige widgets, for å sette sammen en personlig arbeidsflate. Eksisterende CRM, ERP eller BI applikasjoner gir allerede brukerne tilgang til viktig data. Widgetentusiaster argumenterer for at det er mer effektivt å hente ut data fra disse systemene og vise brukertilpasset data rett på brukernes arbeidsflate, fremfor at brukerne må starte store, tunge applikasjoner og bli overlesset av all unødvendig informasjon og funksjonalitet som finnes der.

Noen ytelsesmetrikker har også gjerne bare behov for oppmerksomhet hvis noe viktig har skjedd. Ved hjelp av sanntidsvarsling rett på arbeidsflaten, tilpasset brukerne og deres behov, enten det er på datamaskinens skrivebord eller personlige webside, kan ansatte holde oversikt og igangsette tiltak i det ting skjer. Et sett av widgets for brukerstøtte kan f. eks redusere responstid og øke kundetilfredshet ved at de ansatte får tilgang til mer nøyaktig informasjon. Ved hjelp av visualisering, diagrammer og bruk av farger blir det enklere å skaffe seg oversikt og prioritere saker, følge med på deres status, se gjennomsnittlig oppklaringstid og tilpasse bemanning etter dette.

Det finnes i dag et stort utvalg av widgetplattformer som hjelper deg med å komme i gang med å utvike og distribuere widgets, men foreløpig er utvalget innen enterprise widgets ikke så stort. Vi er likevel ikke i tvil om at widgets åpner for nye muligheter når det kommer til å hente ut og lage tjenester basert på eksisterende systemer. I prosjekter drar vi stor nytte av å ha widgets som overvåker server-, applikasjons- og systemstatus. I hverdagen bruker vi også widgets som forenkler kontorrutinene, følger med på hva som skjer innad i BEKK, på Twitter og ute i verden.

Litt om widgets

Line Ånderbakk Olsen — Tue, 21 Apr 2009 11:34:02 +0000

Widgets er små, enkle applikasjoner som lar brukerne utføre alminnelige oppgaver eller følge med på informasjon. Vanlige bruksområder for widgets er på datamaskinens skrivebord, websider eller mobiltelefoner. Widgets er blitt veldig populære og det finnes i dag over tusenvis av slike applikasjoner. De mest populære utfører vanlige forbrukeroppgaver sånn som å vise kalender, kart, værmelding, nyheter, spill, søk, e-post, kalkulator, video- og bildefremvisning.

Det forekommer fremdeles litt forvirring rundt definisjoner og begreper på dette området og widgets refereres også til som gadgets, applikasjoner, snippets eller plug-ins. Begrepet widget er mest utbredt og deles hovedsaklig inn i Desktop Widgets og Web Widgets. Artikkelen vil ta for seg både Desktop og web widgets, før vi går inn på hvorfor stadig flere virksomheter benytter widgets som en del av markedsføringsstrategien sin.

Desktop Widgets

Hovedforskjellen mellom en web widget og en Desktop widget er at web widgeten vises i nettleseren, mens Desktop widgets kan vises på skrivebordet på datamaskinen din. Før man kan ta i bruk Desktop Widgets må man installere en såkalt Widget Engine. Det er et program som lar det kjøre og vise widgets rett på skrivebordet. Eksempler på Widgets Engines er:

Yahoo! Widgets (tidligere kalt Konfabulator)
Dashboard widgets for Apple Macintosh
Google Desktops
Klipfolio (desktop dashboard for Microsoft Windows)
Microsoft Gadgets Sidebar for Windows Vista og Windows Live systemet

Web Widgets

En widget kan i utgangspunktet legges inn på en hvilken som helst nettside. Selve innholdet, derimot, kjøres fra en separat server. Dette gjør at du som bruker kan se og anvende widgeten uten å måtte besøke nettstedet som den i realiteten kjører fra. Web widgets baserer seg på nettleserteknologi som HTML, JavaScript, Flash eller andre skriptspråk og kan legges til på sosiale nettverk, blogger, wikis og personlige hjemmesider.

Informasjonsmengden og antall websider på nettet har blitt svært overveldende for mange. Det krever at man må ta i bruk nye metoder for å håndtere informasjon og filtrere ut støy. Sosiale nettverk som Facebook og MySpace, personlige startsider som Netvibes, iGoogle og Pageflakes og blogger som Wordpress, Movable Type og andre lar deg legge til og tilpasse moduler etter eget ønske. Slik får man større muligheter til å uttrykke seg selv og sette sitt personlige preg på sidene. Widgets brukes også for å gjøre websidene mer interaktive og morsomme.

Widgets som markedsføringskanal

Det hevdes at widgets bør vurderes på lik linje med andre markedsstrategier som e-post, nyhetsbrev, betalte søketjenester, web annonser og RSS feeds. Markedsgevinsten for web widgets ligger i hovedsak i deres merkevaresynliggjøring, websidetrafikk og søkemotoroptimalisering fordi widgeten kan legges til av tusenvis av brukere. Mange widgets blir vist millioner av ganger hver uke og genererer betydelig trafikk for tilbyderne sine.

I 2007 annonserte Facebook at enhver programvareutvikler kan utvikle applikasjoner for dem. Dette åpnet for nye og spennende muligheter innen markedsføring, i og med at man nå kunne nå ut til millioner av Facebook brukere. Det er stor konkurranse blant widgets og på Facebook alene er det over 33.000 applikasjoner som konkurrerer om brukernes oppmerksomhet. For å få flest mulig brukere til å installere widgeten og opprettholde deres interesse over tid, er det viktig at widgeten kontinuerlig mates med nytt innhold og funksjonalitet. Populære widgets har også flott design og lar brukerne tilpasse og konfigurere applikasjonene for å sette sitt personlige preg på den.

Det er ikke lengre tilstrekkelig med en webside for å promotere seg selv. Annonsemarkedet på web er heller ikke like lønnsomt slik det engang var, og både Google og Yahoo! har meldt om nedgang i deres såkalte ”click-through rates”. Dette har ført til at widgets, blogger, video og sosiale nettverk brukes i langt større grad for å nå ut til potensielle kunder. Til slutt låner vi et sitat fra en av skaperne av firmaet RockYou som har hatt stor suksess med widgets:

”Widget providers increase their traffic because it gives their users more things to do”.