Undertegnede var før sommeren på et miniseminar i regi av Abelia med tittelen “Seminar om offentlig informasjon – Et gigantmarked for næringslivet”. Dette samlet en nærmest fullpakket sal med i underkant av 100 deltagere fra et vidt spekter av offentlige og private selskaper. Seminaret hadde et panel bestående av representanter fra Difi, Creuna, Statens Kartverk, Eiendomsmeglernes landsforbund og statsråd Rigmor Aasrud.  I dette blogginnlegget oppsummerer jeg litt hva som kom frem i diskusjonen, og noen betraktninger gjort i ettertid.

Difi har tidligere i år lansert en ny veileder  som skal hjelpe bedrifter som ønsker å gjøre dataene sine tilgjengelig. Statsråd Rigmor Aasrud informerte om at de har jobbet i 2012 med å få på plass en “verktøykasse” i form av en egen lisens, et datahotell (hvor fysiske filer blir lagt ut), en datakildekatalog (data.norge.no) og nevnte veileder.

Det finnes mye offentlig data, og vi er i Norge flinke til å organisere og lage ulike register (folkeregister, kreftregister, Brønnøysundregistrene osv.). Langt fra alle dataene ligger lett tilgjengelig og åpent, samtidig som mange ting kan heller ikke kan være åpent med tanke på personvernlovgiving eller andre juridiske årsaker. Marit Forseth i Evry synliggjorde flere kategorier med utfordringer i sin presentasjon under seminaret. Eksempelvis kan det bli uheldig konkurranse og rolledeling mellom offentlige registereiere og deres forhandlere. Et annet eksempel er problemer knyttet til avtalene med registereierne og hvordan man skal tolke offentlighetsloven opp mot distribusjonsavtalene som blir inngått.

Utfordringer finnes det mange av. Mange spør seg for eksempel om hvorfor Statens kartverk “tviholder” på sine data, og ikke slipper disse dataene ut til folk flest. Dette har sammenheng med at datagrunnlaget er et “spleiselag”, og det mangler en del penger dersom dette skal legges åpent tilgjengelig. En annen utfordring ved å åpne data er datakvaliteten og hvordan dataene blir brukt. Eksempelvis ble det nevnt en blåskjellapp av Mattilsynet hvor de er redd for å slippe dataene på grunn av faren ved feil bruk. Å få gamle data i dette tilfelle, gjennom en tredjepart, kan i verste fall være svært helseskadelig. Ruter var også tilstede under seminaret og belyste at det kan være behov for offentlig regulering av API-er, slik at ulike aktører i samme bransje leverer data på samme format. Dette vil hjelpe både produsent og konsument av data.

Tross utfordringene blir mer og mer data blir tilgjengelig, eksempelvis kan følgende nevnes:

• Brønnøysundregistrene offentliggjorde nylig enhetsregisteret sitt til fritt bruk under lisensen som Difi har lansert. Informasjonen har lenge vært tilgjengelig gjennom oppslagstjenester på deres egen side, men nå legges datasettet ut på data.norge.no hvor det oppdateres hver natt.
• Statens vegvesen er underveis med utvikling av en løsning for å samle sammen og utlevere trafikkrelaterte data på Datex-II format.
• SSB ser på muligheter for åpne API-er i sammenheng med lansering av nye websider.

Gaute Engbakk i Creuna viste i sin presentasjon under seminaret eksempler på hvordan data kan brukes til å lette arbeid med søknader og saksbehandling, både for brukere og offentlig ansatte:

• Stockholm.se – Inneholder blant annet en oversikt over alle skoler i byen, og man kan sammenligne skolene på flere ulike faktorer som antall lærere pr 100 elever, hvor fornøyd elevene der er med undervisningen, hvor mye støy elevene opplever og hvor trygg elevene føler seg.
• Stortinget.no – Løsning for å se hvor langt i prosessen en stortingssak har kommet. Det er også mulig å se hvordan hver enkelt av stortingsrepresentantene stemte i saksprosessen.

Raleigh er et eksempel hvor myndighetene satser på gjennomgående åpenhet med sterke oppfordringer om å bruke fri programvare og påse at data blir tilgjengelig for alle. Deres satsning Open Raleigh er på mange måter lik satsningen i Norge, og i deres datakatalog finnes det eksempelvis ulike former for geodata og kollektivdata.

På norske data er Even Westvang i Bengler dyktig til å visualisere sammensatte data. På deres webside (http://vis.bengler.no/) ligger følgende interaktive eksempler:

• Skoolgate: en oversikt over alle skoler og deres karaktersnitt på nasjonale prøver
• Deluge: en film som viser hvordan nordmenn flytter rundt i Norge (basert på kryssreferanser av 8 millioner skattelisteoppslag fra 2006 og 2007)
• Seeplan: en visning av alle planlagte og påbegynte byggeprosjekter

Westvang kunne meddele at det ikke alltid er like lett å få tak i dataene, selv om dataene i utgangspunktet er offentlige. Ofte må det mye kommunikasjon i (e-)post format, og det innebærer også en del prosessering av dataene. Dette er noe som helt klart blir enklere med mer tilgjengelige åpne data og åpne API-er i maskinlesbare formater.

Om du føler deg inspirert og i det kreative hjørne bør du sjekke ut den kommende konkurransen Travelhack som skal gå over 24 timer lørdag 8. september. Dette er en lagkonkurranse hvor lagene skal lage et forslag til en app eller en visningsenhet basert på åpne kollektivdata.

Oppsummert har åpne data har sine utfordringer men definitivt er det også enorme muligheter.

Mere åpne data -> Mer innovasjon -> Bedre løsninger.