Ofte kan den sosiale dimensjonen tilføre noe nytt og gjøre en tjeneste mer attraktiv å bruke. Hvordan tenker studenter rundt personlig økonomi og sosiale nettjenester?

Vi var i Trondheim i forrige uke, og besøkte studenter ved Institutt for Produktdesign på NTNU for å holde workshop i forbindelse med iD-uken 2010. Vi tenkte at “sosial nettbank” kunne være et artig tankeeksperiment for en workshop når man møter 50 engasjerte produktdesignstudenter. Vi tok med oss kortstokken og følgende tenkte case til Trondheim:

Visjon og mål

Ved å dra nytte av mekanismer fra sosiale nettmedier, skal banken få økt konkurransefortrinn og bli markedsleder innen forvaltning av personlig økonomi i løpet av 1 år.

Gjennom informasjon om egne, venners og andres transaksjoner skal våre kunder øke kunnskap om egen økonomi og eget forbruk

Hårete mål og investeringsvilje med andre ord. Denne banken skulle være annerledes.

Vi benyttet metodekortstokken som utgangspunkt for aktivitetene. Målet var å skape flest mulig uvanlige koblinger i en idéfase, og til slutt presentere konsept og funksjonalitet som en papirprototype.

Studentene fikk presentert caset rett før de gikk over i en kreativ idéfase. For å tvinge frem konkrete forslag til funksjonalitet, ble studentene fasilitert med strenge tidsrammer. Gjennom assosiasjonslek og idéspinning i korte, intense intervaller, kom studentene opp med flere ti-talls idéer i hver gruppe. Deretter fikk de i oppgave å prioritere konseptene de kom frem til opp mot Sosialbankens mål og visjon.

Papirprototypen skulle kommunisere konseptet og ved å spille ut sekvenser av funksjonene med papirskisser, skulle studentene demonstrere hvordan oppgaveflyten kunne fungere.

Vi tror nettbanker har mye å hente på sosiale mekanismer. Det studentene viste oss, var ikke bare hvordan nettbanken kan integreres med eksisterende sosial programvare, som Facebook, men også hvordan nettverkseffekter kan gi grupper av venner gunstigere renter eller mindre gebyrer jo flere de blir. De mente det også ville gi banken flere, nye kunder raskt.

De viste oss hvor “stress” det kan være å dele utgifter: Hvorfor kan jeg ikke bare sende korttransaksjonen min til de vennene som var med på taxituren, la banken regne ut hva det blir på hver, også kan de trykke OK? “Jeg kan legge til venner i nettbanken og de kan forhåndsgodkjenne at jeg får lov til å sende dem krav på et sånt utlegg.”

Eller hva med en kalenderoppføring som krever at du har gjort innbetalingen for å kunne være med? Som forteller deg om innbetalingen er registrert i stedet for at du må skanne gjennom listen med alle transaksjonene dine?

Studentene foreslo “kollektiv økonomi” og “privat økonomi” i nettbanken, som hjelp til å holde oversikt over om du skylder eller fordrer penger til vennene i nettverket ditt. Det hadde vært genialt for bokollektiv som deler utgifter uten å ha felles økonomi.

De skisset på kollektive spareplaner til sommerens reise, hvor progresjonsbarer forteller hvem av vennene som har spart mest, og hvor mye de totalt sparer av hva de trenger. De blir motivert av å spare når de ser hva vennene sparer.

Dette er løsninger på behov studentene har i sin hverdag, og skissene deres støtter opp under hvordan de er vant med å løse oppgaver på nett. Det er lekent og fornuftig for kunder i deres målgruppe, og de argumenterte for klare konkurransefortrinn for banker som er villige til å tenke nytt rundt forvaltning av sosiale mikroøkonomier. En bank må ivareta personvern og transaksjonssikkerhet, men studentene ble oppfordret til å ikke la seg begrense av det i denne runden. En tilsvarende sesjon kunne vært brukt til å utforske den dimensjonen.

Hva syntes de om teknikkene? Tilbakemeldingene vi fikk etter øvelsene var at de kreative øvelsene var engasjerende, samtidig som tidsstyringen hjalp gruppene å holde fokus. De så anvendelsen som relevant i egne studier. Vi håper studentene kan evaluere enda flere av metodekortene og har sendt kortstokk oppover så de kan teste og gjøre seg flere erfaringer. Workshopen var nyttig for oss for å få innspill til metodene vi bruker – det er noe vi kan tenke oss å gjøre mer.

Ta kontakt med oss om du ønsker å høre eller se mer fra workshopen. Vi snakker gjerne med deg om hvordan disse tankene eller øvelsene kan passe med dine behov. I løpet av kort tid kan idéer bli til noe konkret som kan demonstreres for beslutningstakere, videreutvikles, testes på brukere eller skape grunnlag for videre idéutvikling.

Helle har erfaring med å designe brukervennlige løsninger for flere av BEKK’s kunder og holder engasjerende workshops. Lars K. er som tidligere bankmann over middels opptatt av nettbanker. Han jakter på oppgavefokus og løsninger som setter brukeren i sentrum.