
Dette oppkjøpet er del av en økende trend hvor større kommeriselle aktører ser involvering i vellykkede fri programvare-prosjekter som en viktig strategisk plattform for å selge tjenester. Det er sannsynlig at VMware fortsatt vil tilby Spring som fri programvare, men at det i tillegg vil være mulig å kjøpe Spring-baserte virtualiseringsløsninger fra VMware med sertifisert maskinvare, opplæring og forvaltningsavtaler.
En slik modell brukes allerede av selskaper som Sun, Oracle og IBM, og den har betydning både for hvordan fri programvare utvikles, og hvordan vi kan benytte den.
Litt overfladisk blir de fleste fri programvare-produkter finansiert på to måter:
- På dugnad. Dette innebærer at brukerne bidrar til ny funksjonalitet. Denne kategorien omfatter alt fra frivillig, privat innsats til store, kommersielle aktører som videreutvikler fri programvare for intern bruk. En stor del av dette arbeidet utføres på eget initiativ av dyktige, engasjerte utviklere som savner effektive arbeidsverktøy.
- Over markedsbudsjettet. En kommersiell aktør bruker bidrag til fri programvare for å lede brukerne mot egen produktportefølje.
For mange produkter vil finansieringen endres over tid: Det som begynner som et dugnadsprosjekt ender som en avdeling i et globalt milliardkonsern. Det finnes også en rekke eksempler på det motsatte: At mislykkede kommersielle satsninger doneres som fri programvare.
Diagrammet over viser de tre største kommersielle bidragsyterne til fri programvare i henhold til denne undersøkelsen, som ble publisert av EU-kommisjonen i 2006.
Friprog-produkter fra RedHat, Oracle og IBM er eksempler på programvare med et klart markedsføringmotiv: RedHat tilbyr langsiktige supportavtaler, Oracle bruker fri programvare som inngangsport til kommersielle, mens IBM selger maskinvare og tilhørende tjenester.
På den andre siden er webserveren Apache og webrammeverk som Ruby on Rails eksempler på programvare som primært finansieres av frivillige bidrag.
Nivået av tilgjengelig support påvirkes av finansieringsmodellen.
For brukerfinansierte produkter vil support først og fremst tilbys av uavhengige tredjeparter. En konsekvens av dette er at videreutvikling og produktforvaltning er lite forutsigbar, og det gis sjelden garantier for sikkerhetsfikser til eldre versjoner. Brukere må derfor være beredt til å forvalte produktet, enten på egen hånd eller ved hjelp av drifts- og integrasjonspartnere. Brukt riktig gir dette en attraktiv løsning med stor fleksibilitet og lave løpende kostnader, men det forutsetter bevisste valg og forberedelser.
Dersom man ønsker fri programvare som erstatning for hyllevare, for eksempel operativsystem eller applikasjonsserver, gir produkter fra leverandører som RedHat mye for pengene: Man får som nevnt tidligere fordelene med åpen kildekode, mens man betaler for forutsigbarhet og kvalitetsgarantier. Merk at ingen kan ta fra deg bruksretten selv om du sier opp supportavtalen.
Jeg tror disse alternativene representerer et viktig strategisk valg: Brukerfinansiert fri programvare egner seg best som del av et skreddersømsprosjekt, siden slike prosjekter uansett krever en forvaltningsorganisasjon. Som erstatning for sentrale komponenter i IT-infrastrukturen er fri programvare med solid og modent supportapparat et aktuelt alternativ til kommersielle løsninger.
Et siste moment: Det ligger også betydelige kommersielle interesser bak flere brukerfinansierte produkter. Apples Mac OS X er bygget på gratisoperativsystemet FreeBSD, programmeringsspråket Python er en viktig del av Googles infrastruktur og friprog-fondet Apache Software Foundation mottar bidrag fra Microsoft.
